Friday, 8 September 2017

Tanker om bok - Jørn Lier Horst: Katharina-koden

Katharina-koden - arrangert cover-foto - Foto:RandiAa©
Velskrevet og "velavrundet".  Fin og logisk historie. Og velsignet "voldsfri" - uten at det tok bort noe spenning.  Det passet meg utmerket. Og Wisting var om mulig enda mer sympatisk enn vanlig.
Og Line er så absolutt datter av Wisting. Ingen tvil om det. Hun spilte sin ”assistent-rolle” med glans i denne romanen også. Og koden hadde en genial løsning - morsomt også at Trøndelag (Malvik) var med i scenariet denne gangen.


Tittel: Katharina-koden
Forfatter: Jørn Lier Horst
Produsert av: LBF
Serie: William Wisting-serien
Først utgitt: 17.08.2017
Spilletid: 09:02:05
ISBN Lydfil: 9788242165480
Målform: Bokmål
Innleser: Ivar Nergaard


Jeg brukte lydfil fra Lydbokforlaget, (svært god innlesing) og leser-eksemplar fra Gyldendal forlag,2017,384 sider, ISBN/EAN: 9788205505643 

Jørn Lier Horst - foto fra Gyldendals side - Foto: Jesper Magerøy

Mer info om Jørn Lier Horst:

Forfatterens hjemmeside
Wikipedia
Store Norske Leksikon 
Gyldendal Forlag

Mine tanker om Katharina-koden:

Her er den tolvte krim-romanen med etterforsker William Wisting som hovedperson – og så er ikke leserskaren gått lei enda. Det er mange grunner til det: Wisting holder stilen, og spenningen og kvaliteten – Wisting er et godt alternativ til all volds-kriminalitet som florerer på bokmarkedet for tiden, og Wisting er intelligent, ikke korrupt, og i tillegg er han nok en slags idealist som søker rettferdighet og en bedre verden – for å bruke store ord – men det skal vel ikke nektes heller at William Wisting finner glede i yrket sitt, og i tillegg gir det han litt kick og spenning å rydde opp i kaos og ondskap – det gir tilfredsstillelse å finne ut av ting og kunne avslutte en sak – i Katharina-koden tar han for seg en sak som han har hatt i tankene i 24 år – en ”Cold Case” – Katharina Haugen forsvant plutselig og faktisk hvert år har han mimret sammen med  Katharinas ektemann, Martin Haugen, på årsdagen for Katharinas forsvinning – den mistenkte er jo ofte en av offerets nærmeste – og Wisting har vel også grunnet mye på om Martin Haugen har noe å skjule – et merkelig ”vennskap” har oppstått mellom Wisting og Martin.
Etter 24 år begynner ting å skje – Martin er ikke hjemme på årsdagen for forsvinningen – en annen sak blir knyttet opp imot Katharina-saken og den unge, effektive etterforskeren Adrian Stiller fra Kripos skal lede det hele og han ”bruker” Wisting på en ganske spesiell måte som en slags ”spaner” her….ikke noe skal røpes. Men opplegget er ganske genialt. (Stiller virker som en interessant karakter - ser gjerne mer til han i kommende Wisting-bøker)

En stor del av handlingen utspilles på en hyttetur – Wisting er med til Martin Haugens hytte – En merkelig hyttetur som blir både hyggelig og uhyggelig – bra kreativt av Horst  denne hytteturen - mange stemningsfulle skildringer her, men kontrasten med spenning og utrygghet ligger på lur....

William Wisting er på sitt beste i denne romanen – slik jeg liker han – og sannelig blir ikke datteren Line involvert denne gangen også, enda hun har morspermisjon.– (her fikk William Wisting en ny rolle som han også kledde veldig godt – glimtvis opplevde vi han i morfar-rollen) - Line jobber for VG og ser ut til å bli mønster-bildet av den perfekte, vellykkede journalisten som gjør en utmerket jobb samtidig som hun holder seg på den hensynsfulle, omtenksomme, menneskelige siden, - morsomt at hun her lager Podcast på reportasjen sin - og Horst gjør en vellykket beskrivelse av hvordan dette foregår. Joda, Katharina-koden og saken som egentlig er 24 år gammel er "tatt inn i " tiden med ny teknikk, nye former for etterforskning, nye former for reportasjer - Åsted Norge har også fått sin lille "rolle" i denne tolvte Wisting-boken.

Konklusjon:

Velskrevet og "velavrundet". Fin og logisk historie. Og velsignet "voldsfri" - uten at det tok bort noe spenning. Det passet meg utmerket. Og Wisting var om mulig enda mer sympatisk enn vanlig. Og Line er så absolutt datter av Wisting. Ingen tvil om det. Hun spilte sin ”assistent-rolle” med glans i denne romanen også. Og koden hadde en genial løsning - morsomt også at Trøndelag (Malvik) var med i scenariet denne gangen.
Jørn Lier Horst må bare fortsette å skrive ”Wisting”-bøker – vi blir aldri lei av han.
Terningkast:5


Andre bok-blokbloggere om denne: Bjørnebok og Min bok- og maleblogg

Dusinet fullt (men det er noe som heter et snes også)
Her er mine omtaler av alle:
Nøkkelvitnet - 2004
Felicia forsvant - 2005
Når havet stilner - 2006
Den eneste ene - 2007
Nattmannen - 2009
Bunnfall - 2010
 
Vinterstengt - 2011
Jakthundene - 2012
Hulemannen – 2013
Blindgang - 2015
Når det mørkner - 2016
Katharina-koden – 2017


2 comments:

  1. Jeg har sust i gjennom omtalen din, har boka med på hytta og vil lese den før jeg leser grundigere.Men per i dag er det blitt mer turer i fjellet enn lesing. Helt herlig nå! Gleder meg likevel til å sette igang med boka når mine turvenninner drar hjem søndag.

    ReplyDelete
  2. Ja, man må benytte dagene ute nå - det er fint. Jeg "gikk ut" boken på turen min i marka i dag. Noe av det beste med Horst sine krim-bøker er at man slipper ekkel vold, synes jeg - og Wisting er jo en riktig kjekk kar.

    ReplyDelete