Friday 26 August 2016

Tanker om bok - Ketil Bjørnstad: Alene ut - Dikt

 

Tittel: Alene ut
Forfatter: Ketil Bjørnstad
Forlag: Aschehoug 

Utgivelsesår: 1972
Format: Heftet
ISBN: 8203051006
Språk: Bokmål
Sider: 92
Utgave 1
Genre: Dikt
Omslag: Kveld - kulltegning av Håkon Bleken

Mine tanker om Alene ut:

Etter å ha lest Ketil Bjørnstads Syttitallet, ble jeg nysgjerrig på denne diktsamlingen. Bjørnstad var bare 20 år da han skrev den, men jeg synes den peker veldig fremover på det som skulle komme.
Mye har skjedd i Ketil Bjørnstads liv siden "Alene ut" - det var interessant å ta for seg hans første publiserte litterære verk - en diktsamling fra 1972. Han forteller så følelsesladd og inngående om "fødselen" av denne diktsamlingen i Verden som var min - Syttitallet - det vekket min nysgjerrighet selvsagt, for denne har jeg ikke lest tidligere. Jeg fikk oppsporet dette "klenodiet" på biblioteket. Spent var jeg også på forsiden - Håkon Blekens kulltegning "Kveld".
I "Syttitallet" beskrives et morsomt møte mellom Bjørnstad og Bleken da K.B.oppsøker Bleken for å bli enig om dette coveret - Og det var ikke bare omslaget til diktsamlingen som ble diskutert - Bleken ville også ha et ord med i laget når det gjaldt tittelen på diktsamlingen, han var ikke helt fornøyd med "Alene ut" som tittel - men det var unge Bjørnstad selv, så den ble stående.

Diktsamlingen fant jeg veldig innholdsrik og variert - hele 54 dikt i tre avdelinger: Skyggevokter - Forvandling - og Alt som våkner.
Her er innholdslisten:

Det første diktet "Skrive" (s.7) synes jeg er en fantastisk programerklæring for det som senere skjedde i K.B s liv:
"Skrive" er et kort dikt, men så absolutt "to the point" - det er  fremtidsperspektiver på livet slik det ble - Bjørnstad har skrevet "toner", både litterære og musikalske - og han har stått åpen for natur og hendelser på det ytre plan , og undring og håp og uro på det indre plan.
 

Her er tittel-diktet Alene ut:
Dette diktet velger jeg å se som en undring og uro og lengsel på årene som ligger fremfor en - andre har "seilt" der før, men enhver må gjøre den reisen alene:
"Andre seilte
lenge før meg
men båtene ligger
rolig her inne"
"Bølgene truer påny
og jeg urolige
skal alene
ut"

Fine tanker av en 20-åring dette.

Diktet "La meg ta deg med" (s.12-13) er et dikt om å gå tilbake i tid - se steder og oppleve hendelser i minnet på nytt - akkurat det K.B. nå gjør i Verden som var min. ("La meg ta deg med til fortiden" ... )
Og romansyklusen Verden som var min har fått sin tittel etter sangen til Olle Adolphson - og sannelig fant jeg også et dikt her (s.43) som hadde tittelen "Verden som var min" - og skrevet "Over et tema av Olle Adolphson" - så dette har nok "gjæret" lenge - Diktet starter:
Når alt gammelt kommer tilbake
det jeg var og det jeg tenkte -
skal jeg møte dine øyne

Diktsamlingen forøvrig preges av ungdom, lengsel, behovet for kjærlighet og nærhet og "den andre" - Men det er også om vennen Ole (Blues-sangeren - til Ole, s.73), og det er "Avskjed med en barndom" (s.76) - og det er mange vakre strofer om naturen - som oftest som metaforer for kjærlighet og lengsel. (f.eks i diktet Lyng (s.85)

Dette var et ørlite glimt inn i Bjørnstads unge dikter-verden - det var vakkert - og romantisk og lyrisk -  Mange av diktene kunne vært sitert og nærmere omtalt, men det anbefales å lese denne diktsamlingen som sprer mange fine og varme tanker......


Terningkast:4

(Også andres dikt har opptatt K.B - jeg ser han har samarbeidet med en av mine favoritt diktere, Kolbein Falkeid  - i albumet Solskinnsdypet (2004) leser Falkeid noen av sine dikt med tonesetting av Bjørnstads musikk - vakkert.
Og i 2008 kom Bjørnstad med boken: Kolbein Falkeid - et nærbilde.
Her samtaler K.B.med dikteren  - og de kommer inn på litteratur, inspirasjon, aldring, død, tapet av et barn og mye annet interessant som man finner i Falkeids dikt.  Jeg har selv hatt mye glede av Falkeids dikt - en omtale i bloggen)



Mine omtaler av noen av Ketil Bjørnstads verk:

7 comments:

  1. Så kjekt at du også lot deg inspirere av Syttitallet til å låne Alene ut. Jeg er ikke så flink å lese dikt, så det ble mest flipping for min del, men det var gøy å ha den gamle fine boken i hende noen dager, mens jeg lyttet til Ketil Bjørnstads første innspillinger (som jeg skal lytte til mange ganger før biblioteket får igjen cd`en sin) God helg Randi!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, diktboken var blitt gammel årgang nå - synes den var stemningsfull og fin jeg. (Har ikke lest noen kritikker eller blogger på Syttitallet - liker ikke å gjøre det før jeg legger ut min bloggpost - linker til de jeg finner da). God Helg til deg også Tine.

      Delete
  2. Bjørnstad er en multikunstner, så det forbauser meg ikke at han har skrevet dikt også! Jeg har ikke lest de to romane fra seksti og syttitallet enda, men har planer om å lse de som adventsbøker. Gleder meg veldig.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Verden som var min er fin mimrelesing ja - og elegant skrevet. Bjørnstads meritter er tall-løse. Tror man må bruke et helt liv på å komme igjennom alt - musikk, litteratur og annet.

      Delete
  3. Så fint at du trekker frem gamle Bjørnstad-bøker, Randi! Akkurat denne boka har jeg ikke lest selv (som en av få - jeg har lest det meste av ham i årenes løp).

    ReplyDelete
  4. Virkelig gøy at du legger ut denne i diktlesesirkelen. Fint å lese om debuten til den talentfulle Bjørnstad. Takk for bidraget og innlegget som jeg ikke har fått med meg tidligere.:)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takk for kommentar - ja, jeg finner denne litt spesiell. Den fikk visst ulike kommentarer - men det er jo også litt morsomt at han var hos Håkon Bleken og fikk cover-bildet.

      Delete