Tuesday, 31 October 2017

Tanker om bok - Tore Renberg: Skada gods

Her kommer tredje bok om Hillevåg-gjengen – og nå blir det skikkelig alvor – og den Jan Inge du, han har mange sider – fra det mest guddommelige, bokstavelig talt, til det mest demoniske – også det bokstavelig talt. Og så Rudi da stakkar, nå er han riktig ille ute - Gå ikke glipp av denne – det er bare å håpe på enda en oppfølger.
 

Tittel: Skada gods
Forfatter: Tore Renberg
Produsert av: LBF
Først utgitt: 04.10.2017
Spilletid: 14:57:05
ISBN Lydfil: 9788242165398
Innleser: Tore Renberg - helt perfekt det

Jeg brukte lydfil fra Lydbokforlaget og papirutgaven fra Oktober forlag, 2017, 497sider, ISBN/EAN:9788249518548

Trigger på bokens bakside:

Prøver meg på et nytt bilde av forfatteren - lånt fra Oktober forlag - Fotograf: Tommy Ellingsen
Om forfatteren - Wikipedia

Mine tanker om Skada gods:

Det er mye som ”skrur seg til” i denne tredje boken om Hillevåg-gjengen. Livet blir enda tøffere på mange måter – det blir mer alvor på mange fronter - Jan Inge kommer i en utsatt posisjon på grunn av blind fortapelse i femme fatale Beverly – Ganske tidlig i boken (s.27 - Kap 3 - Deilig er jorden) tar Jan Inge steget inn i selveste Stavanger domkirke - vanligvis har gjengen holdt seg til Hillevåg kirken - men nå understrekes alvoret - Jan Inge snakker med presten Moland her - det fortoner seg nokså kryptisk for presten – et slags merkelig skrifte – her kommer Jan Inges religiøse ”talenter” frem. Vi får se flere slike teologiske høydepunktene med Jan Inge i Skada gods. Dess verre Jan Inge sin forbryter-syndige side blir, dess mer åndelig og nærmest sakral blir hans andre side.
Det mangler ikke på advarsel fra forfatteren når vi starter lesingen av Skada gods - her er side 7 i bokem:
Og her på side 9 i boken blir det slått fast hvordan "stoda" er i året 2012 -  i verden, i Stavanger og for Hillevågsgjengen:
Jan Inge er den karakteren i boken som forundrer meg mest – jeg skal ikke avsløre for mye av det spennende innholdet her – men bare trekke frem dette besynderlige at Jan Inge har en dyp religiøs side og en annen side som begår de grusomste handlinger. Det paradoksale med denne Hillevåg-gjengen er kontrasten mellom de forbrytelsene de gjør og tilhørigheten til kristne verdier og partitilhørigheten til KrF – (Jan Inge assosierer jeg litt med den bisarre skikkelsen Pinkie i Graham Greenes roman Brighton Rock – også en person som begikk de verste forbrytelser  - katolikk og opptatt av skyld og straff, skrifte og tilgivelse.) 
Handlingen i bok tre foregår over en kort periode i den ”hellige” advents-tiden – og det er ikke lite som skjer på få dager – Rudi er overlykkelig med sin store kjærlighet Cecilie og gleden over tvillingene de venter – (til og med om den avrettede Tong skulle være  faren, så ser Rudi frem til å inneha farskapet ) – men så skjer det flere ting rundt Rudi, så han blir bokstavelig talt ”jaget på dør”,  her har nok Cruella de Vil damen Beverly en finger med i Rudis tragedie – hun har nå nettopp feiret stort bryllup med Jan Inge.
Renberg gjør beretningen sin ekstra levende og inspirerende ved å flette  både musikk-stoff og litteratur naturlig inn i handlingen – Jan Inge har satt seg fore at han skal lese mye, han vet det finnes mange store forfattere i den ”normale” verden – og han vet han har gjort mye rart selv og lurer på hvordan han skal kunne transformere seg over i den normale verden med sin ballast – et ”morsomt” trekk dette at han går på biblioteket og får hjelp til å finne en ”stor” bok som svar på sine spørsmål, det er Dostojevskijs Forbrytelse og straff.
Også Rudi leser en interessant bok som gjør inntrykk på han – og passer inn i den situasjonen han har kommet opp i – han leser The Road (Veien) av Cormac  McCarthy (En bok og en film som gjorde dypt inntrykk på meg: En far og en sønn i en apokalyptisk verden hvor alle er i kamp med alle, ingen kan stole på noen – fantastisk bok, - det er vel ikke uten en mening Renberg drar inn et glimt av denne i sin tekst – her har vi også et tema rundt ”det ondes problem” - jeg valgte å lese inn i The Road at det ikke er helt blottet for håp, jeg tolket slutten positivt, tross alt det grusomme som har skjedd, finnes det samhold, og respekt for menneskeverdet...en tro på det gode i mennesket? - Er det kanskje håp for Hillevåg-gjengen også?)

En annen "fallen angel" i denne serien er den korrupte politimannen  Tommy Pogo, vi får vite litt mer om han i Skada gods – det skjer litt av hvert sjokkerende rundt  han – (minner litt om en virkelighetens politietterforsker som har stått til doms nylig, og som visstnok har forholdt seg på en nokså suspekt side av loven) - Tommy er en karakter som jeg faktisk har følt mye sympati for - han vet ikke helt hvor han hører hjemme, stakkars menneske - og verre skal det bli for han.
Og så presten Joar Moland og kona da  - deres ”befatning” med Hillevågsgjengen er en nokså bisarre affære – dette håper jeg blir mer avklart i neste bok – som jeg tror må komme.
Ja, ikke til å benekte – det ble mye vaudeville  og teksas i denne tredje serie-boken, en god del mer enn i de to foregående – den mistet nesten bakkekontakten og gikk litt inn i farsen og fantasy-verdenen  - her så jeg noen av volds- og farse-tendensene jeg så i Pixley Mapogo -  men resultatet ble så mye bedre her – det kunne ha blitt bare galskap – men det ble en veldig god bok!

Skada gods gir oss et innblikk i ”det ondes problem”, og i mennesker som kanskje vil noe annet med livet sitt enn det det blir til – og vi føler faktisk empati med disse villstyringene, det er vel fordi forfatteren selv viser en slags godhet og empati for karakterene han har skapt. Mange vil kanskje lese denne serien som en kriminal-roman eller thriller – den har jo litt av det i seg også – for meg blir den mer en samfunnskritisk roman som bruker spenning, vold, humor og farse som virkemidler – samtidig beveger den seg noe inn på det store spørsmålet om det ondes problem i enkeltmennesker og kanskje det kan sees i verdens-sammenheng også – det onde skjer, man flyter inn i noe, drives av krefter som man ikke styrer helt selv – og så vil man kanskje noe annet…..Paradokset i "det ondes problem" er jo noe som alltid forundrer: hvordan kan en god og allmektig Gud tillate alt det onde som skjer.....
Ondskapen i Skada gods gir oss også en støkk - mot slutten av boken slår den jo nærmest ut på linje med skrekk og gru i American Psycho  stil– (vel,det kan argumentere med at mordene som skjer er som fortjent kanskje...men ikke hvis man er motstander av døds-straff)
Denne tredje boken ble nok enda mer ”røverhistorie” enn de to foregående – nokså ”overkill” i siste delen – her tar Renberg det helt ut to the extreme and far beyond - Men det var vel tilsiktet og med hensikt tenker jeg. (Full Circle liksom – back to Videogutten og House of Horrors ( Hmmm - litt påvirket her av all engelsk språkbruk som er strødd i boken)
 

Kontrastene er store i Hillevåg-gjengen – vold og mord og forbrytelser til tross – ”storfamilien” pynter seg for en vakker, tradisjonell jul – gavene ligger under treet og julemat av beste sort serveres og så går de  i kirken til midnattsmesse – og så kommer de hjem på natten og hva skjer? Her må vi få vite mer i neste bok. Det blir spennende det.

Terningkast:5+


Andre bloggere som har omtalt denne:
BokBloggBerit
Marianne i ebokhylla mi
Bjørn i Bjørnebok

 
Mine omtaler av Tore Renbergs bøker:
Dette er mine gamle dager
Vi ses i morgen
Angrep fra alle kanter
Skada gods
Du er så lys


 

No comments:

Post a Comment