Tuesday, 21 March 2017

Tanker om bok - Jussi Adler-Olsen: Selfies


Fart og spenning også i denne 7. romanen om Avdeling Q - Adler-Olsen skriver ikke bare krim til "forlystelse", han greier ofte å peke på urettferdighet som rammer enkelte mennesker og utnyttelse og herskertendenser mange blir utsatt for - dette kom også klart frem i denne romanen.

Tittel: Selfies
Forfatter: Jussi Adler-Olsen
Produsert av: Lydbokforlaget
Serie: Avdeling Q
Først utgitt: 14.02.2017
Spilletid: 15:46:26
ISBN Lydfil: 9788242164377
Målform: Bokmål
Oversetter: Erik Johannes Krogstad
Innleser: Helge Winther-Larsen
Sjanger: Krim og spenning

Jeg brukte lydfil fra Lydbokforlaget - Meget god opplesing av Helge Winther-Larsen - Papirutgaven er gitt ut på Aschehoug forlag i 2017, 526 sider, ISBN 978-82-03-37217-9

Omtale fra forlaget:

Adler-Olsen er endelig klar med sitt 7. bind om Avdeling Q. Det danske førsteopplaget er på hele 200.000 eksemplarer! I Selfies gjør han atter en gang det han kan best: å skildre smerten og kampen for å overleve maktesløsheten.

Avdelingen står i fare for å legges ned på grunn av lav oppklaringsprosent. Rose er sunket ned i en dypt psykotisk tilstand, knyttet til en mørk fortid. Men snart hoper nye og intrikate saker seg opp for Carl, Assad og Gordon:
Tre unge jenter som lever på sosialstøtte, bestemmer seg for å rane en nattklubb når pengene de får fra det offentlige ikke strekker til. Saksbehandleren deres er ensom, bitter og alvorlig syk. Hun hater de kravstore klientene sine, og legger en djevelsk plan for hvordan hun skal hevne seg på dem.

En eldre kvinne blir funnet drept i Kongens Have. Tilsynelatende er disse hendelsenene helt uavhengige av hverandre, men etter hvert skal det vise seg å være en sammenheng mellom dem.

Nok en gang har Jussi Adler-Olsen skrevet en thriller som holder leseren fast. 

Jussi Adler Olsen - foto fra forlagets side av Robin Skjoldberg
Forfatterens web-side

Mine tanker om Selfies:

Jussi Adler-Olsen er vel mest kjent for alle bøkene han har skrevet med etterforsker Carl Mørck og hans "spesial-enhet" Avdeling Q - jeg har  lest alle i den serien - Selfies er bok nummer 7 i rekken, men for meg er det faktisk hans debut roman - Alfabethuset - som har gjort sterkest inntrykk.
Her er de bøkene jeg har av han
Jussi Adler-Olsen var nylig gjest hos Skavlan (3.mars - 2017)
Morsomt å se han der - han ligner selv litt på den forestillingen jeg har av Assad.
Her får vi høre hvordan han "fant opp" Carl Mørck - han stammer fra en psykiatrisk institusjon der Adler-Olsens far var lege. Mørk (uten c) var pasient der. 

Adler-Olsen fortalte  at han ble "kjent med" denne Mørk-pasienten som barn, og likte han - enda faren fortalte at mannen hadde tatt livet av sin kone - men denne Mørk var jo en "snill" person - Jussi lærte slik at vi har alle både noe godt og noe ondt i oss - navnet han ga hovedpersonen sin minner oss om at vi alle kanskje har noen "mørke" sider i vår personlighet. Denne drapsmannen var jo også den snille mannen som hadde gitt den 6 år gamle Jussi en kattunge
I Mørk kunne jeg se det gode og det onde leve side om side - sier Jussi - som tidlig fant ut at det er slik i alle mennesker. (Han bodde ved denne institusjonen fra han var 6 til han var 13 år)

I Selfies kommer kanskje Carl Mørck og Assad denne gangen litt i skyggen av en "flokk" kvinne-karakterer.
Kvinnene vi møter er en liten "jente-flokk" med behov for trygde-støtte, og det er Rose Knudsen- den uerstattelige kontordamen i Avdeling Q, og i tillegg møter vi Anneli,  en noe merkelig trygdeansatt som har sin spesielle måte å behandle de "lettsindige" jentene som går på trygd på - (og det er vel ingen unnskyldning for henne at hun var rammet av en alvorlig sykdom) - måten hun prøver å rydde opp blant samfunnets "unyttige" individer er ikke særlig klok og akseptabel  - men aller mest er det Rose som står i fokus, så slik ble denne 7. utgivelsen en grundig "gjennomgang" av hennes personlighet og bakgrunn - og så havner Rose også midt oppi en spennende historie og sak som Avdeling Q må gå løs på - her skal ikke røpes for mye - Det som gjorde denne boken mest interessant, var nok Roses egen historie - en liten gåte eller sak i saken som trigget leserens nysgjerrighet.
Det ble kanskje litt mange tråder, og mange sidestilte saker i denne romanen -  spennende var den, og velskrevet - men noe uryddig og ustrukturert, og på kanten til det drama-komiske, ikke helt realistisk alt kanskje - men det glimtet til med mange alvorlige temaer som kanskje kunne ha vært behandlet litt "ryddigere" -  humoren mangler ikke denne gangen heller - spesielt liker vi Assad med hans menneskelige klokskap og vittige bemerkninger. 


Adler-Olsen skriver ikke bare krim til "forlystelse", han greier ofte å peke på urettferdighet som rammer enkelte mennesker og utnyttelse og herskertendenser mange blir utsatt for - dette kom også klart frem i denne romanen (spesielt ser vi dette i Roses historie som brettes ut i denne 7. romanen)

Ingen kjedelig lesing - boken anbefales, og jeg gir den et greit terningkast:4


Her er min omtale av Jussi Adler-Olsens debut-roman: Alfabethuset

Andre som har omtalt denne:

Thursday, 16 March 2017

Tanker om bok - Boklansering: I djevelens klør av Jan Boris Stene

I djevelens klør Boklansering 15.03.2017

Jan Boris har skrevet sin andre klassiske kriminalroman - og selvsagt møter vi igjen de to gentlemen vi møtte i hans debut-roman Nådegiveren - Det er dr.Wilberg og etterforsker Falkener som fortsatt har et utmerket samarbeid - i tråd med den "intelligente" kriminal-litteraturen (representert av blant annet Agatha Christie og Arthur Conan Doyle) løser de saker ved hjelp av intelligens, logikk og tankearbeid - og forbrytelsen er ofte knyttet til det mystiske "lukkede rom".
Som debut-romanen kommer også denne ut på Vigmostad-Bjørke forlag.


Omtale fra forlaget:

"Doktor Wilberg reiser påsken 1917 til Fjeldsæter Turisthotel i Bymarka i Trondheim for å samle krefter. Fra første stund råder en uhyggelig stemning blant personalet og gjestene; en kappekledt skikkelse herjer i det tidligere sanatoriet. Det varer ikke lenge før Wilberg blir nødt til å tilkalle sin venn, gentlemansdetektiven Astor Falkener. Like etter at Falkener har ankommet, finner de hotelldirektøren skutt på sitt kontor.

Mange hadde motiv for å ta livet av direktøren, men hvordan greide morderen å unnslippe? Døren til kontoret er låst fra innsiden. En umulighet. Hvis det da ikke er selveste gjenferdet på Fjeldsæter som står bak

Jan Boris Stene er fra Ranheim i Trondheim og arbeider til daglig som lege ved St. Olavs Hospital. Han debuterte i 2015 med den kritikerroste krimromanen Nådegiveren. Boken ble nominert til Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut."


Referat fra boklanseringen:

Det var mange som samlet seg til bok-lansering av Jan Boris Stene sin andre roman - I djevelens klør - det er et nytt mysterium som skal løses av "radarparet" Falkener og Wildberg. Det er påske, året er 1917 - og bakteppet er Fjeldsæter Turisthotell i Bymarka i Trondheim. (Jeg har ikke lest romanen enda, men vet i hvert fall at Fjeldsæter Turisthotell står sentralt i handlingen.)
 

Anita og jeg måtte selvsagt også ta del i bok-lanseringen.
Her er noen bildeglimt:
Boklansering i Parkgården - Foto:RandiAa©
Anita i kjent foto-positur ved boksigneringen - Foto:RandiAa©
Og en liten drikkepause innimellom - Foto:RandiAa©
Boklansering med musikk fra sveivegrammofonen - Anno 1917 - Foto:RandiAa©
Underveis ga Jan Boris oss et interessant kåseri med lysbilder og glimt av fordums "storhet" - en liten innføring i Fjeldsæters noble historie  - et staselig hotell og sanatorium bygd i 1899 på 350moh i vakre omgivelser i utkanten av byen, med en praktfull utsikt over byen og omegn.
I tillegg til hotellet, kom det nok en bygning opp senere, "Sporten", og et kapell i 1933 - etter en brann i 1917 flyttet all virksomhet til "Sporten", men dessverre forsvant den bygningen også ved en brann i 1946 - og slik har området ligget som en parkeringsplass for folk som trekker opp i marka til alle årstider.

Gammelt postkort - Foto: Nasjonalbiblioteket
Fjeldsæter - Julekort - Norsk Folkemuseum
Men bok-lanseringen foregår ikke på Fjeldsæter, for det eksisterer jo ikke lengre - men vi er i et område av byen som Jan Boris også brukte i sin forrige roman - området rundt Vår Frues kirke - i Trondheim Befalsforenings ærverdige lokaler som ligger i den verneverdige Parkgården (fra midten av 1700-tallet opprinnelig) - (Et sted jeg vet min farfar frekventerte titt og ofte)
Trondheim Befalsforening - Stedet for boklanseringen
Noen flere glimt fra boklanseringen:
Boksignering - Jan Boris's "rakkerunger" var også med på boklanseringen - alder 3 - 7 år - Foto:RandiAa©
Det var et flott gammelt klenodium Jan Boris hadde fått tak i - Foto:RandiAa©
Jan Boris og forlegger redaktør Alexander Opsal - Foto:RandiAa©
Jan Boris leser fra "I djevelens klør" - Foto:RandiAa©
Det var god tid for mingling - med boksnakk og muntre historier - jeg møtte flere kjente, både slekt og venner, og til og med tidligere elever  - nå ser jeg frem til å lese romanen - og Jan Boris sier at han allerede er i gang med bok tre - her går det visst litt i kronologisk rekkefølge i første halvdel av 1900-tallet.

Tillegg: 

Monday, 13 March 2017

Tanker om bok - John Hart: Syndenes forlatelse - møte med forfatteren på Moholt bibliotek

John Hart på Moholt bibliotek - Foto:RandiAa©
Hyggelig og interessant besøk på Moholt, mitt lokale bibliotek i dag - John Hart - Jeg ble kjent med bøkene hans i 2010 og min favoritt er Det siste barnet. Morsomt, da jeg nevnte det for han i dag, sa han at det også var hans egen favoritt - og at det faktisk kommer en oppfølger til denne om ikke så lenge - The Hush, kommer neste vår - og jeg tror han avslørte at guttene fra Det siste barnet vil vi møte igjen i en voksen fase av livet deres.....

Fra Font forlag
John Harts romaner på norsk - Font forlag:
Fra Font forlag
Nå har mange ventet noen år på hans siste bok - her er den - Syndenes forlatelse på norsk - Redemption Road på engelsk:
John Hart på Moholt bibliotek - Foto:RandiAa©
Romanene hans er gitt ut på Font forlag - i tillegg til papirutgavene, har jeg benyttet lydbøker fra Lydbokforlaget.
Den siste - Syndenes forlatelse - fikk jeg fra Lydbokforlaget rett før jeg dro for å møte Hart, den ligger klar på min iPhone for lytting.
Hart er en populær forfatter i Norge, rundt 200000 av bøkene hans er solgt her.
På Moholt bibliotek i dag ble stunden med han veldig privat og uformell - han fortalte villig om sin oppvekst - født i North Carolina 1965, om utdannelsen sin og jobber han hadde før han "brente noen broer" og ble forfatter på heltid. Bakgrunnen hans var et litteratur studium i fransk og jusstudier. Han hadde prøvd seg som jurist, og som regnskapsfører og aksjemegler.
Han fortalte også om støtten han fikk fra sin kone og andre i familien da han vendte et "sikkert yrke" ryggen og virkelig bestemte seg for at det var forfatter-yrket han skulle ta inn på. Det var ikke gjort over natten, men han fant også en forlags-agent som hadde troen på han. Han sier selv:"Jeg har jobbet i bank, som aksjemekler og som advokat. Jeg har også brukt mye tid på å pusse båter i Carolina, stelle helikoptre i Alaska og skjenke fatøl på en pub i London. Jeg tror jeg likte den siste jobben best. Min eneste virkelige drøm har vært å skrive godt."
Forfatterens web-side.
 

Bøkene hans har god oversettelse til norsk av Christian Rugstad (den første: Løgnenes konge er oversatt av Kjersti Velsand) , men jeg har også lest de på engelsk:
  •  2006 The King of Lies
  •  2007 Down River
  •  2009 The Last Child
  •  2011 Iron House
  •  2016 Redemption Road (ikke lest enda)
Jeg fikk også ganske utdypende svar på de spørsmålene jeg stilte forfatteren - blant annet om han hadde hatt noe nytte av sin utdannelse og virke som jurist - og det hadde han nok uten tvil, spesielt i dette med å møte ulike mennesketyper på godt og ondt, og i et forsøk på å forstå motivasjonen for kriminelle handlinger og de menneskelige drivkreftene. På spørsmålet om han drev mye "research" under skrivingen, svarte han "helst ikke" - han var jo opptatt av menneskesinnet og de ulike mennesketypene - så hans "research" ble på et annet plan - (vi ble forresten "enige om" at research ikke behøvde å bety og gå ut i feltene for å sjekke fakta - det er lett å surfe frem det man trenger på nettet i dag.)
Boksigneringer og mer uformell prat med forfatteren ble det også tid til.
 

Nå gleder jeg meg til å starte på denne siste boken hans - Syndenes forlatelse - Jeg synes John Harts romaner gir noe mer enn bare lett "krim-underholdning" - forfatteren viser menneskekunnskap og bøkene har høy litterær kvalitet.

Det er motiverende for lesegleden når man har møtt forfatteren - så en takk for arrangementet i dag - til Font forlag, og til mitt kjære lokale Moholt bibliotek.

Møte med John Hart på Moholt bibliotek - Foto ved Silje fra Font forlag
Bokblogger-venn Tine møtte John Hart i Bergen for et par dage siden
Og Anita var på Litterært måltid med John Hart


Wednesday, 8 March 2017

Tanker om bok - Elena Ferrante: Svikne dagar

Foto:RandiAa© 

Mine tanker om Svikne dagar:

En slitsom hovedperson med tåpelig oppførsel - slik startet det hele for meg. Men du verden så intenst og  godt skrevet. Dette likte jeg (tross alt) mye bedre enn Napoli-kvartetten - var litt skeptisk i starten, men dette tok faktisk av - fengslende og engasjerende, og så absolutt ikke et kjedelig øyeblikk - (forts...)

Forfatter: Elena Ferrante
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider:220
Forlag: Det Norske Samlaget
Språk: Nynorsk
Originaltittel: I giorni dell'abbandono
Oversatt av: Kristin Sørsdal
ISBN/EAN:9788252193336 

Ved siden av papirutgaven fra Samlaget brukte jeg også lydfil fra Lydbokforlaget - 08.02.2017, spilletid 7t, ISBN Lydfil 9788242164421, lest av Gjertrud Jynge

Om forfatteren

Omtale fra forlaget:

38-årige Olga blir forlaten av mannen sin etter 12 års ekteskap, til fordel for ei ung kvinne. Olga er ridd av sjalusi, raseri og sjølvforakt, og mistar sakte, men sikkert taket på omgivnadene sine. Ho dreg dei to ungane og den snille schæferhunden Otto med seg i fallet.

Svikne dagar er ein samtidsklassikar av ein forfattar som The New York Times har omtalt som «ein av dei store romanforfattarane i vår tid». Romanen har gripe lesarar over heile Europa med den usentimentale skildringa av moderskap, ekteskap og åleineliv.

Frå italiensk ved Kristin Sørsdal.


Mine tanker om Svikne dagar: (forts...)

Selv om jeg ikke akkurat kunne identifisere meg med denne hovedpersonen, så må jeg innrømme at Ferrante skriver på en måte som gjør at man lever seg inn i hovedpersonens lidelser og sinns-tilstand - her er det nesten et spørsmål om å leve eller ikke leve etter et samlivsbrudd - men ting skjer da etter hvert, og livet går nok videre for Olga også - det er lys i den andre enden av tunnelen .….
Olga så ut til å være en kvinne som hadde latt egen karriere ligge i bero (hun var forfatter), mannen Mario og de to barna Ilaria og Gianni var for Olga det livet og hverdagen dreide seg om, og da føltes det desto mer bittert og som et svik når mannen går til en yngre kvinne - hun er knust og handler og tenker irrasjonelt den første tiden - Hun forsømmer nærmest barna, lar leiligheten inntas av maur og strør om seg med gift-spray, lar hunden krepere og søker trøst hos mannlig nabo - hun forfaller på mange måter, også når det gjelder språkdrakten hun ikler seg. Og i tiden rett etter mannens "svik" står hun frem som kvinnen som er "et null" uten mannen - hun mestrer hverken barn eller hund,  eller vanlige gjøremål i huset, ikke en gang lading av mobil eller vrine dørlåser - og som leser rister man bare på hodet av denne dysfunksjonelle kvinnen, og lurer på om hun ikke kan "ta seg sammen".
For I mangt og mye ble Olga en lite beundringsverdig kvinne - hun minnet meg på noen måter om Ruth - hovedpersonen i Fay Weldon's En hunndjevels bekjennelser - den forsmådde kvinnen som blir desperat og nærmest går amok - (men Fay Weldon's "hunndjevel" mistet ikke handlingsevnen)
-  Man lurer på om Olga går helt til grunne, eller om hun vil greie å reise seg igjen? - Vel, la det være usagt - boken anbefales, kanskje det finnes svar før man kommer til veis ende i dette forrykende "kvinne-infernoet"
Her handler det om identitets-krise i høyeste grad - når Olga mister sin rolle som den gode mor og hustru, og blir den fraskilte kvinnen, så handler det også om å skape seg en ny identitet - å kunne stå på egne ben, og ikke på mannens lånte - og greier hun det?

Denne romanen fortonte seg bedre enn Napoli-kvartetten for meg - den var mer intens og kompakt  - og hadde mer driv. Nærmer seg terningkast 6 ......

Terningkast:5

Andre bloggere som har omtalt denne:

Her er mine omtaler av Napoli-kvartetten: