Saturday, 12 August 2017

Tanker om bok - Helga Hjorth: Fri vilje

Fri vilje - cover-bilde arrangert - Foto:RandiAa©
Foranledningen for Helga Hjorths roman er "familie-saken" som ble avslørt i søsteren Vigdis Hjorths roman Arv og miljø.
Tittel: Fri vilje
Forfatter: Helga Hjorth
Forlag: Kagge

Språk: Bokmål
ISBN: 9788248920779
Utgitt: 2017
Innbundet
Antall sider:308


Helga Hjorth - foto fra forlagets side av Sturlason
Kagge forlag er gode på dette med å utgi ganske spesielle bøker. Her er noen av de "spesielle" jeg har omtalt: To søstreNorsk etymologisk ordbokGå! Verdens beste mosjon - jeg hadde lesereksemplar fra forlaget på Fri vilje. Les cover-omtalen på forlagets side – her forteller Helga Hjorth at hun i søsterens roman Arv og miljø med en gang gjenkjente alt rundt familie – hendelser og steder, arveoppgjør og mange detaljer – men for henne var familiemedlemmene, mor, far og søsken beskrevet på en måte som hun ikke kunne gjenkjenne eller akseptere.

Mine tanker om Fri vilje:

Foranledningen for Helga Hjorths roman er "familie-saken" som ble avslørt i søsteren Vigdis Hjorths roman Arv og miljø, en roman som avfyrte stor diskusjon rundt denne type bekjennelses- eller virkelighets-litteratur. Jeg regner med at denne debatten får ny næring gjennom Helga Hjorts roman - familien er den samme i hennes roman, persongalleriet også (men ulike navn brukes)og alle de viktigste hendelsene rundt incest, farens død og begravelse og et arveoppgjør som ikke gikk helt på skinner er nokså parallelle i de to romanene.
Arv og miljø leste jeg som en roman, en meget god roman (min omtale) – Fri vilje trodde jeg at jeg skulle lese som en slags familie-saks-prosa, i dobbel betydning - men jeg merket fort at den faktisk fungerte som roman også.
Har man lest Arv og miljø, føler man sterk trang til å "følge opp" saken som Vigdis Hjorth la opp til i sin roman – stort oppstyr og mange debatter og avisoppslag og TV innslag førte den til – helt til Vigdis Hjorth roet det ned litt med å presisere at det var en ROMAN, og ”nei, hun var ikke Bergljot” – og det så ut til at lesere og annet ”publikum” slo seg litt til ro med det, sant eller ikke…. Nå vekker søsteren ”saken” og debatten til live igjen. Det beste våpenet i denne familiekonflikten anser Helga Hjorth er et motsvar til Arv og miljø – Helga Hjorth er jurist og ikke forfatter, men hun skor seg best mulig til oppgaven og det fungerer utmerket. 

Jeg mener "Arv og miljø-saken" så absolutt får nytt lys over seg ved Helgas roman.
Og Vigdis' Arv og miljø gir mening til ordtaket "Som man roper i skogen får man svar" – her kommer svaret fra søsteren, eller rettere sagt motsvaret, en slags korrigering og irettesettelse – men man kommer ikke bort i fra at dette føles veldig privat, en ”dyneløfting” for leserne – det er en familiesak, for ikke å si familietragedie – og det bør vel ikke overskygge de litterære kvalitetene hvis man velger å kalle det roman. (Det alvorlige temaet romanen til Vigdis Hjorth tok opp, nemlig incest og overgrep mot barn, kom vel ganske mye i skyggen av den ”andre” debatten, den om bruk av modeller, familie-avsløringer osv)
Det Vigdis Hjort gjorde i sin roman, Arv og miljø, familieavsløringer og nære mennesker som modell, er noe hun ikke er alene om i tiden – det er en trend hos mange forfattere – Knausgård har gjort det, Linn Ullmann har gjort det, og mange flere. Man kan si med ærverdige Henrik Ibsen: Å dikte, - det er å holde dommedag over seg selv – men her har altså søstrene Hjorth ikke ”holdt dommedag over seg selv”, men over andre medlemmer av familien.
Jeg skal ikke gjengi særlig mye fra innholdet i Fri vilje, jeg bare nevner glimtvis fra noen sider etter hvert – Helga Hjorth skriver om familien Lind – faren Willy og moren Liv – med søstrene Vera, Ingvild og Nina og broren Even – hun begynner ganske ”sårt” i forordet: ”VI HADDE PLEID  å være en flokk, vi fire barna i familien. Men det kom aldri til å bli oss fire igjen. Ikke etter at pappa døde. Ikke etter arveoppgjøret……….Da Even og Vera gikk mot Ingvill og meg, og det ble to mot to” (s.9)

Helga Hjorths bok føles kanskje mer som en spennende dokumentar-beretning enn hva Arv og miljø gjorde - boken har detaljerte beskrivelser, den er ryddig med korte kapitler som alle begynner med noen få tydelige ord i ”Capital letters” – i første kapittel er vi ved begravelses-forberedelsen til faren for så å gå tilbake i familiehistorien med skildring av en harmonisk oppvekst med søskenflokken og idyllisk hytteliv ved sjøen – og senere på 1990-tallet enes søskenflokken om bruken av hyttene og pliktene rundt eiendommene – men så gir Nina (hovedpersonen, Helga) uttrykk for at Vera trakk seg bort fra hyttelivet og pliktene der, hun ble opptatt på annet hold – ”Hun (Vera) virket ikke særlig opptatt av hytte- og familieliv. Hun var blitt forfatter og sammen med en litteraturprofessor, de drakk og skrev bøker sammen………og så sluttet Vera med de årlige innbetalingene vi var blitt enige om.”s.33) – Det så ut til at familieidyllen ble borte: ”Men familien Lind var ingen stor og lykkelig familie lenger…….Søskenflokken besto av fire voksne mennesker som levde hver sine liv og ikke liknet hverandre noe i det hele tatt.” (s.33)
Slik har Nina (Helga Hjorth) lagt bakgrunnsteppet for familien sin  - og så går det slag i slag utover i boken om alt styret Vera laget med beskyldninger og uvennskap og mailer og sms-er slik Nina ser det – her er det nok ingen samlet familieidyll å skildre. (Akkurat her er de to søstrene på lik linje i bøkene sine….)
Helga Hjorth legger også stor vekt på å forklare, redegjøre for og rettferdig-gjøre fordelingen av de to hyttene – noe som hun ikke kunne gjøre noe med, for det var moren og faren som gjorde et testamente mens de begge levde – en forfordeling var ”bestemt” av foreldrene, faren sier: ”Even er uenig. Han kommer ikke til å skifte mening….Det er bedre at vi tar fighten nå, mens vi lever. Mens jeg lever”. (s.35)
Helga Hjorth legger vekt på å tegne et veldig positivt bilde av faren i sin roman – boken hennes er jo da også dedikert ”Til mamma og pappa”. Hun fremhever alle gode egenskaper ved faren – både sportslige og intellektuelle.
Etter hvert merkes familie-problemene mer og mer, blant annet ved spørsmålet om julefeiringer og fødselsdager – når moren i familien er 80 og faren samme år er 85 kommer selvsagt spørsmålet opp – kan søskenflokken samles samtidig til feiring og hvor skal det feires. Når moren kommer på sykehus er det også vanskelig å samle alle ved sykesengen….mange slike situasjoner nevne, og Helga Hjorth får tydelig frem hvor vanskelig og vondt det er med en splittet familie – forholdene (i boken til Helga) blir enda verre når ”Vera” har skrevet en bok hvor familien er med, og morens utroskap er et tema også - og når Vera har blitt venner og gått i ”allianse” med broren, og broren er enig med Vera om at slik var det, slik hun beskriver i boken – ja, her er det en skikkelig familie-feide på gang – som tema er det kanskje interessant for mange lesere å kunne kjenne igjen fra ”reality” lignende familie-situasjoner de har opplevd – intet nytt under solen dette…..Helga nevner også at broren en gang fikk ”bjerkeris” straff av faren da han hadde stukket av – bare denne ene gangen da de var på besøk hos besteforeldre i Finnmark.

Ellers blir det kanskje litt mye mas frem og tilbake om disse hyttene og takstene og kompensasjonen til Vera og Even, men dette hadde nok vært en stor sak og grunnlag for splittelse innen familien, og kanskje også enklere å snakke/skrive om enn incest-temaet. Dessuten legger nok forfatteren vekt på her at hun (Nina) og søsteren Ingvill var opptatt av at det skulle bli rettferdig og ikke føles forfordelt ut hos de andre to av søsknene… og livet blir fylt med e-mail og tekst-meldinger, frem og tilbake.
Første gang Veras ”sorg” kommer opp i Helgas bok er i mail fra Vera side 78-79:”At ingen av dere på noe tidspunkt har spurt meg om hva jeg mener å ha opplevd, hvordan min historie ser ut, opplever jeg som en stor sorg” ….. ”Even og jeg har gjennom hele oppveksten og hele vårt voksenliv fått mindre enn dere, materielt og emosjonelt,…..(s.78-79)
Skildringen av farens fall i trappen som fører til hans død, har fått en sentral plass i Helgs Hjorths bok s.80-94 – disse sidene er faktisk noe av de beste i romanen - og det avslutter Del I (Høst) av boken. Del II har tittelen Livet etter døden s.95-189 og starter med at Nina og Ingvill tar med seg moren og reiser bort til Budapest, ledsaget av Lasse, Ingvills mann – de flykter bort for boken til Vera skal komme ut, og de har jo fått forvarsler på hva den vil inneholde. Og her blir ”overgriper” nevnt første gang – egentlig et ganske overraskelses-moment i boken, for det har ikke vært nevnt tidligere:  - ”Det står i avisen i dag, mamma”, sa jeg og så bort på Ingvill. ”Det står i Aftenposten at han er en overgriper”, sa hun. ”Det står at hun har vært utsatt for incest” – (s.101) – ”Ingvill og jeg var nødt til å stille opp til hans forsvar”. (s.102) – så derfor denne boken da….først drøfter søstrene å skrive et avisinnlegg – ”Avisinnlegg, sa jeg. Herregud. Mot en roman av Vera Lind” – (s.103)
I Del II synes jeg boken blir enda bedre etter hvert – det akselererer på en måte. Det er også godt fortalt når hovedpersonen sammen søsteren Ingvill seriøst ser ut til å ta ”saken” på alvor – men hva skal de tro? Hvem skal de tro på? (Klipp fra boken s,131.132):

 Og bokens tittel blir brukt først på s.132, i forbindelse med Ingvill – at det var vanskelig å ”velge” søsteren eller faren –
Hvem skulle hun tro på ”Jeg tenkte hvilke kvaler Ingvill måtte ha stått i.  Av fri vilje hadde hun stilt seg i spagat i midten,…..”(s.132.)
Nina (forfatteren) rekapitulerer særegenheter ved søsteren Vera – hennes noe ”paranoia” på aids-smitte, flykaprere og lignende, Veras fantasifullhet blir fremhevet – og kanskje er det fantasien som har løpt løpsk når det gjelder incest tankene også. Helga Hjorth har fått frem uroen i resten av familien, det å mangle vissheten, det å tenke ”sett at det er sant”, eller ”Hva hvis det ikke er sant?” (s.145)
Og da ”Veras” bok kommer ut og søstrene og moren sitter i ”eksil” på et hotell i Budapest, blir det ”henne” og ”vi” det skrives om i Fri vilje – så begynner tanken å dukke opp om det rette mottrekket (s.180), når ingenting annet synes å ha virket. ”Hva for slags ytring skulle man da møte et litterært verk med? Den eneste måten å oppnå balanse på ville jo være å ytre seg i form av et litterært verk selv, skrive en roman. Så jeg hadde begynt med det også, skrive roman.”(s.180, jeg-personen Nina/Helga) – Her slutter Del II med at beslutningen om å skrive (mot)bok er tatt.
I siste del, Del III Hytteliv (s.191-306) starter Nina på sitt skrivekurs for å være best mulig rustet til den store oppgaven med å ”renvaske” familien – hun må jo også lese Veras bok og konfrontere noe av innholdet hun finner ukorrekt, blant annet at det er utelatt at Ingvill faktisk har gitt Vera støtte, har sagt at hun tror henne.
Helga Hjorth betviler aldri  søsterens briljante forfatter-egenskaper, men hun stiller spørsmålstegn ved henne som søster, familiemedlem og medmenneske: ”Jeg var ikke opptatt av Vera som forfatter. Jeg var opptatt av henne som familiemedlem……For meg var ikke Vera først og fremst forfatter – en jeg var ute etter å beundre og klappe for når hun opptrådte på landets litteraturhus og bibliotek. For meg var hun et familiemedlem som skapte ekstremt store problemer for resten av familien.” (s.277)
Og ”Vera hadde trening i å gjøre usannsynlige hendelser plausible, det var jobben hennes. Det virket kanskje på dem som leste romanen hennes. Men det virket ikke helt på oss. Familien hennes.” (s.290) 
 

Konklusjon:

Dette ble en lengre og mer detaljert omtale enn jeg pleier å skrive - men jeg må innrømme at jeg ble noe revet med, boken var interessant og spennende - bedre enn jeg hadde forventet før jeg startet på romanen. Bokens konstruksjon er ryddig og lett å følge og boken er faktisk ganske velskrevet. Når hun beskriver familiekonfliktene og følelsene det frembringer, fører hun leseren rett inn i det hele – man er der og fornemmer stemningen. Hun viser en familie som ikke har tatt lett på dette (her kom det tydelig frem en annen side enn i Vigdis Hjorth sin bok) – Jeg likte romanen – likte å ”få det fra den andre siden” - jeg finner ikke noe spekulativt i dette. (Må nesten føye til at jeg endret oppfatning underveis, boken kan godt leses som en roman også)
Romanen til Helga Hjorth vil vel ikke gå over i historien som noe litterært storverk – men jeg tror nok den vil ta plass i historien som et ganske spesielt fenomen – en motsvars-bok på en prisbelønt ”bekjennelsesroman”
Terningkast:
4+

Tuesday, 8 August 2017

Tanker om bok - Insight Guides - Explore Krakow av Craig Turp, Renata Rubnikowicz m.fl


Før min reise til Krakow og omegn leste jeg en del om byen og områdene rundt omkring – historie og severdigheter. Jeg brukte både internett og flere bøker. Men den boken jeg hadde mest glede av tror jeg er denne:

Tittel:Explore Krakow – Insight Guides
Forfattere: Craig Turp, Renata Rubnikowicz m.fl
Forlag: Apa Publications
Heftet
Utgitt: 2014
Språk: Engelsk
Antall sider: 144
ISBN13 9781780056746

Markedsplassen - Rynek Glówny - Krakow - Foto:RandiAa©
Den inneholdt alt jeg trengte – illustrasjoner, karter, ruteforslag – 16 fine ruter-forslag faktisk, geografi, severdigheter, skikker, historie, restauranter og matinformasjon, shopping forslag og ”aktivitets-forslag”, arkitektur informasjon og ikke minst et veldig godt stikkordregister hvor jeg fant alt jeg trengte – i tillegg til et ekstra lomme-vennlig rutekart. Dette dekket både Krakow og interessante steder i rimelig avstand fra Krakow.
Innholdslisten:


Min vandring en av dagene i Krakow - (12.5km):
Dette var den perfekte reise-guide for meg – i etterkant fikk jeg brukt den mye også da jeg gjorde redigerings-arbeid med de 650 bildene jeg hadde tatt på turen (heldigvis redusert til 330 ”bare”) – her får man med seg alle de klassiske ”må se”-stedene – Mariakirken, , Jødekvarteret, Wawel slottet og en del flotte kirker - og i omegnen forteller ”guiden” om Saltgruvene, Schindler fabrikken, Auschwitz og Zakopane

Jeg har brukt den samme serien for flere andre reise-mål også – Blant annet Provence og Cuba


Her er en del bilder i Flickr album fra vandringer i Krakow og omegn:


Sunday, 21 May 2017

Tanker om bok - Boklansering med Sild og Singsaker på Baklandet Skydsstation: Avgrunnsblikk av Jørgen Brekke


Baklandet Skydsstation - Sild og Singsaker - Bokfeiring - Foto:RandiAa©
Det har vært boklansering flere dager til ende - i hvert fall ble det tre festdager på rad i vakre mai-dager - etter feiringen av 17.mai ble det Boklansering på Litteraturhuset 18 mai, etterfulgt av festivitas på Baklandet Skydsstation - Sild og Singsaker var mottoet.
Denne mai-dagen var riktig sommerlig og varm, vi startet festen på ettermiddagen - og fordi Anita -  som alltid er "programklar"  - hadde bestilt bord på forhånd - kunne jeg ta meg tid til å fotografere litt ute, før jeg gikk inn (til noe dårlig foto-lys).
Rett ovenfor den gamle Skydsstation stod staselige Fritillaria Imperialis og blomstret, og rett over på den andre siden av Nidelven laå Nidarosdomen litt skjult bak vår-grønt løvverk:
Fritillaria imperialis utenfor Skydsstasjonen - Foto:RandiAa©
På andre siden av Nidelven ligger katedralen - Foto:RandiAa©
Det var sannelig bra vi hadde bestilt bord - bok-glade  mennesker strømmet inn etter hvert - vi hadde en stol ledig for forfatter-venn Roar også - han er alltid velkommen.
Mat og drikke smakte fortreffelig -Silderettene smakte utmerket (konstaterte Pål), og det gjorde virkelig Fiskesuppen også - smaken ble ekstra god med et par glass hvitvin til.
Det feires  - Foto:Anita
Det feires - Foto:RandiAa©
Sild ofg Singsaker - Vi spiste i flere timer - Foto:RandiAa©
Fiskesuppen her er himmelsk - en favoritt-rett
Et godt stykke ut i måltidet ble vi underholdt av bok-samtalen mellom forlagssjef Sarah N. Melbye og forfatter Jørgen Brekke  - det ble mye latter og munterhet i det gamle huset på Bakklandet.
Sarah N. Melbye - Jørgen Brekke - Foto:RandiAa©
Vi deltok også i Singsaker quiz med Marianne Karlsen - den skapte  stor entusiasme og en god del munterhet - vi var en gruppe på fire, som samarbeidet godt og måtte vel si oss fornøyd med 21 poeng av 25 oppnåelige - vi hadde vel "omtrent" 23 poeng inne, så med litt trening gjør vi det bedre neste gang.
Her er noen bildeglimt fra det feiende flotte lanserings-arrangementet på Baklandet Skydsstation - folk hygget seg stort overalt i huset:

Sild og Singsaker - Baklandet Skydsstation - Foto:RandiAa©
Sild og Singsaker - Baklandet Skydsstation - Foto:RandiAa©
Sild og Singsaker - Baklandet Skydsstation - Foto:RandiAa©
Sild og Singsaker - Baklandet Skydsstation - Foto:RandiAa©
Sild og Singsaker - Baklandet Skydsstation - Foto:RandiAa©
 Munter utsikt var det fra Hjerterommet også - Foto:RandiAa©
Det var en alle tiders flott Bokfeiring - og hvordan var så boken? Snart ferdig-lest nå - jeg liker den veldig godt - bokomtale kommer senere.

Her er noen flere bilder fra Boklanseringen 18. og 19. mai 2017 - Mitt Flickr-album

Og her er et lite referat fra Boklanseringen av Avgrunnsblikk i Litteratur-huset 18.mai

Anita i Artemisias verden har også referat fra boklanseringen.

Thursday, 18 May 2017

Tanker om bok - Boklansering i Litteraturhuset Trondheim: Avgrunnsblikk av Jørgen Brekke

Jørgen Brekke leser fra Avgrunnsblikk - Foto:RandiAa©
Her er informasjonen fra Facebook om boklansering av Avgrunnsblikk - utgitt på Juritzen forlag:
Inspirerende boklansering i Litteraturhuset.  Anita og jeg var selvsagt interesserte tilhørere - blant mange andre bokelskere....
Uten å røpe for mye av et spennende plot i Jørgen Brekkes siste kriminal-roman med politietterforsker Odd Singsaker, ledet Ørjan Greiff Johnsen et bokbad med humor og kloke spørsmål og stikkord. Det var tydelig at "bokbaderen" trigget til de "rette" svarene fra Brekke - her fikk vi vite litt av hvert om arbeidsmåter, research, hovedpersoner og fremtidige bøker.
Jeg er godt i gang med å lese boken - og dette er både spennende og interessant lesing - for en som er innfødt Trondhjemmer er  dette  spesielt fengslende lesing - "bokbaderen" fikk et slags løfte om at Trondheims-settingen ville fortsette i fremtidige  krimromaner fra Brekke.
Vi beveger oss i tre "tids-soner" 1997 - 2009 - 2016 i denne romanen, og det fungerer overraskende bra.

Her er noen glimt fra kveldens bokbad:
Bokbad: Ørjan Greiff Johnsen og Jørgen Brekke - Foto:RandiAa©
Bokbad: Ørjan Greiff Johnsen og Jørgen Brekke - Foto:RandiAa©
Jørgen Brekke ga oss et godt innblikk i sitt forfatterskap - Foto:RandiAa©
Anita liker seg godt på boklanseringer og jeg slår ofte følge med henne - Foto:RandiAa©
I morgen 19.mai fortsetter bokfesten på helten Odd Singsaker sin stamkneipe Baklandet Skydsstation. Her blir det Sild, øl, akevitt og et nytt bokbad med Sarah Natasha Melbye og forfatteren.
Baklandet Skydsstation - Foto:RandiAa©
Mer om boken når den er ferdiglest......

Her er mitt album på Flickr fra de to dagene med alsering av Avgrunnsblikk:

Anita i Artemisias verden har også referat fra boklanseringen


Flere omtaler her:  
Boklansering av Paradisplaneten 
Doktor Fredrikis kabinett 
Litterær hagefest i Adrianstua

 

Saturday, 13 May 2017

Tanker om bok - Niels Fredrik Dahl: Dette er et stille sted - Dikt 1995-2017

Bok-cover : Exil Design -  Bokfoto arrangert - Foto:RandiAa©
Dette er et stille sted - Dikt 1995-2017 av Niels Fredrik Dahl - Kjekt å fylle 60 og feire med en utgivelse av hans siste tre diktsamlinger i ett verk. 

Tittel: Dette er et stille sted
Forfatter: Niels Fredrik Dahl
Format: Innbundet
Utgivelsesår: 2017
Forlag: Oktober
Språk:Bokmål
ISBN9788249517954
Dikt
Antall sider: 188


(Lesereksemplar fra Oktober forlag)

Om forfatteren på Oktober forlags side.
Niels Fredrik Dahl - Foto: Pål Rødahl

Mine tanker om Dette er et stille sted:

En fin samling av Dahls dikt fra 1995 til 2017 kom nylig ut nå til forfatterens 60-års dag. Den er tilegnet barna Hanna, Dagny og Kasper og inkluderer Antecedentia fra 1995, Min tredje muskel fra 1999 og Vi har aldri vært her før fra 2011 - i tillegg kommer et nyskrevet langt dikt fra 2017: Hvordan klare seg (s.169-174) - Rune Christiansen har skrevet et etterord (s.177-187
Niels Fredrik Dahl reflekterer over livet og realitetene i tilværelsen ved å uttrykke det han ser og opplever gjennom dikt. Han kan nok skrive prosa også - både noveller og romaner, men jeg synes det er gjennom diktene hans livserfaring og refleksjoner kommer sterkest frem.

Tittelen "Dette er et stille sted" er velvalgt og treffende - her føler man at poeten Dahl slår fast at når han skriver dikt er han "der" - og "stedet" handler vel mer om å gå inn i seg selv og lytte til sitt eget tankespinn - enn en fysisk stille sitteplass - den lille gutten (Niels) på bok-coveret ser også ut til å være på sitt indre stille sted der han sitter på trappehellen.

Refleksjonene til Niels Fredrik Dahl går langt utover egen hverdag - han er sterkt opptatt av urettferdighetene i verden, kontrastene mellom mennesker som er begunstiget fra fødselen ved å være født på "riktig" sted på kloden og mennesker som tilfeldigvis fødes inn i verdens fattigdom og skyggesider.
Men Dahl gir også rom for det positive, og vakre i diktene sine  - diktsamlingen Vi har aldri vært her før er en markant ode til kjærligheten - (jeg husker jeg ble veldig grepet av den vare stemningen av fred og lykke og nærhet som gjennomsyret denne.)

Her er noen glimt inn i bokens poesi -
Første delen er diktsamlingen Antecedentia (s.9-63). Den kom ut for 22 år siden (1995) - selve tittelen gir oss en pekepinn om det sentrale tema her -  det latinske ordet betyr noe som har skjedd tidligere, det som ligger i fortiden - og de første strofene gir en fin innledning til "det forgangne" :
......."Du sitter med en gammel globus i fanget. Du lar den snurre og stopper den med pekefingeren. Lar den snurre og stoppe. Utdatert, kuriøs, med forlorne grenser, fortapte stedsnavn, det forutgående, en eller annen verden". (s.11)
Ja, mye er i endring - kloden også, og menneskene....
Det skjer ting i verden, og ikke alle bryr seg om det som skjer - den rike Howard Hughes, for eksempel er nokså uberørt av det katastrofale jordskjelvet i Managuas, Nicaragua 1972: "Byen hviler på sju revner i jorda og hver gang jeg forsøker å tenke på deg og meg faller bilder fra veggene blodet ned i føttene på enda en syk millionær uten tanke på de døende."(s.13)  (Hughes var gjest hos diktatoren Somoza i 1972)

I denne diktsamlingen er det en blanding av verdens-begivenheter og egne personlige kjærlighets-opplevelser og lengsler: "I går hentet jeg ut en boks med iskrem fra fryseren. Det hadde dannet seg et frostlag som minnet om gammel snø på lokket. Jeg ripet i det med tommelfingerneglen og tenkte på henne"(s.27)

Niels Fredrik Dahl har sin egen rytmiske poesi-stil, her er ikke tradisjonelle diktlinjer med rim og verselinjer - men det er i høyeste grad stemning, rytme og metaforer - det er små epistler, og på de korte diktene på hver side av denne diktsamlingen fra 1995, er det nesten som vi leser en liten novelle inn i de få linjene......

Den andre diktsamlingen som er inkludert er Min tredje muskel fra 1999 (s. 63-120).  Den er ny for meg.
"Jeg sa: jeg har én muskel hjerte
Jeg har to muskler: leppene
Jeg har tre muskler: bli hos meg" (s.90)


Den starter nokså rystende og surrealistisk i året 1258 da mogul-høvdingen Hulagu Kahn erobrer Bagdad
Det var blodsutgydelser, massakrer og terror - Dahl dikter om forhandlingene mellom disse to "storhetene" - både mogul-høvdingen Hulagu og den rådende kalif ønsker begge å bli husket, å bli stående i tiden.
Og diktene går videre inn i moderne tid med krig og ødeleggelse, det er revolusjoner, det er hjemløshet og en apokalyptisk, kaotisk stemning i størstedelen av diktsamlingen Min tredje muskel ...... når kistene senkes, når historien skrives (s.77) - denne diktsamlingen er rett og slett rystende.
Niels Fredrik Dahl bruker også den revolusjonære forfatteren Vladimir Majakovskij sitt tragiske liv, kjærlighetssorg og selvmord i diktene her (s.84-97)
Det virker nesten som Dahl i denne diktsamlingen er inspirert av Majakovskijs futurisme, som betegnes i Store Norske Leksikon som: "original, dynamisk stil, full av overraskende metaforer, ofte utviklet til fantastiske, groteske bilder og dristige rim og rytmer som bryter med tradisjonelle rimregler og metra"
 

Fra tragedien rundt den russiske revolusjonære hopper han til et avisoppslag med massemorderen Thomas Quick
Dette er et stille sted - s.101
Jeg følte at hele denne samlingen fra 1999 ga meg sterke assosiasjoner til Allen Ginsberg  (hans "Howl and Other Poems" ble behørig studert for mange år siden i studietiden)

Dette var bare et kort lite glimt inn i denne urovekkende "Min tredje muskel"- samlingen fra 1999

Den tredje diktsamlingen Vi har aldri vært her før  fra 2011 - min favoritt (s.123-166), har jeg omtalt tidligere. Han skriver om kjærlighet og nærhet på en intens og personlig måte. Det handlet om å stå undrende overfor kjærligheten, lykken, lengselen - en reise inn i noe spennende og dristig - vakre, patetiske ord om kjærligheten....
 

Til slutt kommer et nytt, enkeltstående dikt fra 2017: Hvordan klare seg selv (s.169-174)
Et vakkert kjærlighetsdikt - jeg tolket det som lengselen etter å komme nær hverandre - å forstå hverandre:
"og det    skal være mulig å lese og forstå hva det vil si å være deg, være meg, være med deg, med meg".....(s.171)
 

Etterordet til Rune Christiansen (s.177-187) har overskriften "...og av og til kan jeg tro jeg er helt alene" - om Niels Fredrik Dahls poesi.
Christiansen starter med å fortelle en "anekdote" fra det virkelige liv - da han anbefalte Niels Fredrik Dahls diktbøker i en bokhandel i Bristol - "Helt spontant meldte jeg at de diktbøkene jeg hadde hatt størst glede av å lese, var Niels Fredrik Dahls Antecedentia (1995) og Min tredje muskel (1999)" (s.177)
Jeg skal ikke gjengi her hva Christiansen sier om Niels Fredrik Dahls poesi, men i korthet kan jeg si at han gir en fin innføring og omtale av diktningen til Dahl.
Niels Fredrik Dahls dikt er spesielle og skaper undring hos meg - noen ganger skaper de en uro-følelse, mens kjærlighets-diktene hans skaper en slags fredelig harmoni. For å si det på en dekkende, men klisjeaktig måte: diktene til Niels Fredrik Dahl rører virkelig strenger hos meg

Les selv og bli berørt - Jeg gir denne samlingen terningkast 5


Min omtale av Vi har aldri vært her før - 2011

Friday, 5 May 2017

Tanker om bok - Johan Kaggestad: Gå! Verdens beste mosjon

Bok-Cover i det fri - Foto:RandiAa©
Motiverende, inspirerende, morsom og utrolig lærerik. Der fant jeg boken som virkelig traff meg hjemme….

Tittel: Gå! Verdens beste mosjon
Forfatter: Johan Kaggestad
Forlag: Kagge
ISBN: 9788248916451
Utgitt: 2017
Innbundet: Innbundet
Språk: Bokmål
Illustrert
Antall sider: 240

(Leser-eksemplar)

Omtale fra forlaget: 

Bokens cover-bakside

 

Om forfatteren fra forlagets side:
Johan Kaggestad er ekspertkommentator på TV 2 og en av Norges mest kjente idrettstrenere. Som landslagstrener i friidrett ble det 13 medaljer i OL, VM og EM. Han var også personlig trener for stjerner som Grete Waitz og Ingrid Kristiansen. Han er en pionér innen å bruke fysisk trening som en del av behandlingen av psykiatriske pasienter. Kaggestad har selv vært aktiv idrettsutøver. I dag er hans beste form for mosjon å gå.
 

Mer om Johan Kaggestad
Kom i form med Johan Kaggestad

Mine tanker om "Gå! – Verdens beste mosjon" :

Motiverende, inspirerende, morsom og utrolig lærerik. Der fant jeg boken som virkelig traff meg hjemme….
Jeg fikk bekreftet det jeg har følt på kroppen i mange, mange år – gå ER verdens beste mosjon.
Her er boken for meg og alle gå-elskere. Og for ikke å snakke om de som ikke har begynt å gå enda: Les denne og bli overbevist og motivert.
Jeg har drevet utstrakt gåing i mange år - 10-20km daglig - Og her kom boken som virkelig bekrefter at jeg er på rett vei. Jeg har nettopp begynt å lese denne, og ser ar jeg vil nyte hver eneste side – og vende tilbake til den for å styrke motivasjonen om det trengs.
Boken i seg selv gir motivasjon og kunnskap nok. Andre motivasjonsfaktorer jeg har brukt er lydbok på øret. Programmet Runkeeper som motiverer deg underveis og gir deg egne ”tall” å konkurrere mot. Og i senere år har jeg brukt aktivitets-armbånd – nå går jeg med Fitbit Charge 2
Bokens innholdsliste med mange spennende temaer:



Kaggestad gir oss i denne boken en nyttig, morsom og motiverende  innføring i en enkel og effektiv treningsform som passer for de fleste som kan bevege seg på beina. Han slår et slag for at vi skal bevege oss mer og bli gladere og friskere både kroppslig og mentalt. Vi trenger ikke være en del av elite-idretten eller gå på dyre trenings-senter for å oppnå god effekt for kroppen vår. Det enkle er ofte det beste, sier Kaggestad.
I bokens innledning forteller han hvordan han selv ble en ”overbevist” gåer.
Jeg er helt enig med Kaggestad når han fremhever at man må sette seg konkrete mål, og gjøre litt ”sport” ut av det å registrere aktivitetene – selv har jeg gjort det i mange år, og jeg konkurrerer helst med meg selv – det er morsomt å slå gårsdagens distanse eller max-puls osv. Noen ganger er det positivt å gå sammen noen og konkurrere litt med venner i bakkene også. ”For noen kan det hjelpe på motivasjonen å trene sammen. Dørstokkmila kan bli lettere å forsere når du vet at en venninne eller kamerat står klar til å mosjonere sammen med deg” (boken s. 53) – Selv trener jeg som oftest alene, men en gang i uken (noen ganger to) er jeg sammen en liten trenings-gjeng, da trener vi intervaller.
Treningslæren vi finner på side 157-179 synes jeg var midt i blinken, akkurat passe med teori, gode råd og instruktive illustrasjoner. (Trenger du mer litteratur, har boken en fyldig liste på side 238-240) - Boken har  mange fine natur- og tur-bilder innimellom teksten.

En av bokens mange illustrasjoner - Kaggestad i gå-modus (s.232)
Dette er en bok til å bli både klok, frisk og glad av – Anbefales
Terningkast:5 


Jeg elsker å gå, og blir ikke mindre glad i gåing etter denne boken - noen glimt av min "gåing" - Bilde 1:En dag i april 2017 - 23.14km, Bilde 2: ett års gåing - 401mil, Bilde 3: riktige sko er viktig, det går med en del skopar i året, ellers er ikke sporten særlig kostbar:
Min Fitbit Charge 2 - 30.april 2017 - 23.14km
Ett års gåing: 401mil

Riktige sko er viktig - Foto:RandiAa©


Monday, 24 April 2017

Tanker om bok - Jo Nesbø: Tørst


Denne er rå! Topp spenning for lesere som liker denne stilen - og det tror jeg det er mange av.

Tittel:Tørst
Forfatter: Jo Nesbø
Produsert av: LBF
Serie: Harry Hole-serien
Først utgitt: 21.03.2017
Spilletid: 18:41:53
ISBN Lydfil: 9788242164360
Målform: Bokmål
Innleser: Thorbjørn Harr
Sjanger: Krim og spenning

Jeg hadde lydfil fra Lydbokforlaget  - med veldig god innlesing av Thorbjørn harr

Papirutgaven er utgitt på Aschehoug forlag, 2017, 528sider, ISBN 9788203361661


Jo Nesbø - foto av Thron Ullberg - fra forlagets side

Omtale fra forlaget:

«Tørst», Jo Nesbøs 11. bok om Harry Hole.
Et drapsoffer blir funnet i sitt hjem med bitemerker i halsen. Kroppen er tappet for blod. Kan det være vampyrisme - et svært omdiskutert felt i psykiatrien?
Tidligere etterforsker Harry Hole vet bedre enn noen at flere av krimhistoriens verste seriemordere har vært diagnostisert som nettopp vampyrister.
Men Harry har et annet motiv for å bistå politiet - morderen som slapp unna.

Mine tanker om Tørst:

De fleste av krim-bøkene til Jo Nesbø er ”Harry-Hole-bøker” – og Tørst  er den 11. i rekken – jeg har lest alle elleve – Det er 20 år med Harry Hole - Den første var Flaggermusmannen som kom i 1997 og den 10. var den jeg likte best: Politi som kom i 2013.
Her er en oversikt over Jo Nesbø-bøker jeg har lest - og datoer for lesingen/lyttingen:



Jo Nesbøs bøker har jeg lest først og fremst av nysgjerrighet – nysgjerrig etter å se hva mange liker innen kriminal-litteraturen - men jeg har jo egentlig alltid syntes at dette er litt for rått og "over-kill" for meg - likevel har jeg altså lest denne siste også - Tørst - som er "verre enn verst", og jeg kommer sikkert til å lese en eventuell oppfølger også....
Alle Harry Hole bøkene har et forrykende tempo og action-faktoren er høy – men denne slår vel alle rekorder. For de som lett blir skremt av å se eller høre om blod, blir dette kvalmende sterk kost - her er det vampyrisme og blodsutgydelser i stort monn. Men det er ikke bare en "vanlig" blodsugende vampyr som går løs – her er det et monster med en uhyggelig jern-tanngard av skarpe hogg-tenner vi har med å gjøre. Kan det bli mer skremmende? Dette fenger nok en god del lesere som er opptatt av ”fenomenet” vampyrisme – Jo Nesbø vekker nok manges interesse her – førsteopplaget skal visst være på optimistiske 300000 eksemplarer – Boken tenderte nesten over i fantasy genren, synes jeg – og det har aldri vært min lese-preferanse.
Blod, vold, tortur, mishandling og umettelig sex-behov er det mye av i Harry Holes politi-hverdag – og i Tørst topper det seg skikkelig - jeg må innrømme at jeg synes mange av kvinnene portretteres med et nokså uhemmet sex-liv – (vel, jeg er vel kanskje noe prippen og gammeldags i synet på denne ”sex-fikseringen”) 
Harry Hole har egentlig trukket seg tilbake fra all etterforsking til fordel for undervisning ved Politihøyskolen, men selv for han blir dette så makabert at han føler et kall til å få has på denne uhyggelige seriemorderen som "dater" kvinner gjennom ”Tinder-app-systemet” – her blir det et kappløp med tiden før altfor mange kvinner blir offer for jern-tanngarden.
Hole blir trukket ut av familie-idyllen - livet skulle egentlig nå være ektefellen til den vakre Rakel og ”pappa” til hennes sønn Oleg, som har valgt utdannelse ved politiskole som sin stefar. Det så endelig ut til at han hadde funnet freden og lykken i sitt liv – men vi vet jo at Hole ikke er laget slik at han ser hell og lykke og optimisme i sine omgivelser – så her får vi nok en del hint på at lykke er ikke noe man kan ta for gitt.....
Hole lar seg vel også bruke her slik at den usympatiske politisjefen Mikael Bellmann skal få ros og ære og en lettere vei til politisk karriere som kommende justisminister. Men i bunn og grunn er det nok hans eget "kall" som styrer Hole nok en gang. Vampyr-morderen legger opp til en ”lek” som han selvsagt fristes av – og den livsfarlige duellen er i gang.
Man møter mye av det samme persongalleriet i alle Harry Hole-bøkene, og det er hyggelig – de fleste av Harry’s kolleger er positive mennesker – og ikke på linje med Bellmann – politimannen Truls Berntsen er ikke alltid ”ren” og gjør noen svært dumme valg innimellom – men i denne romanen fikk jeg faktisk sympati for han etter hvert – den menneskelige skildringen Nesbø gir av Berntsen her, er noe av det som traff meg mest denne gangen. Positiv og vellykket er også den sentrale doktordisputasen i Tørst – opplegget og gjennomføringen av denne er et av høydepunktene.

Karakterskildringene er noe av det beste i boken, vi møter et veldig spennende persongalleri – blant annet en lege som er spesialist på blod, en ny-utdannet politispire - Anders Wyller, Katrine Bratt som har saken, den trauste Bjørn Holm med Toten dialekt og beina godt plantet i bakken, traust er også psykologen Ståle Aune, og her må det innhentes enda en ekspert psykolog, Hallstein Smith - og mange andre spennende typer.
Og så er vi på mange kjente navngitte steder i Oslo da – og det gjør lesingen ganske ”hjemlig” til tross for all gruen.

Ros skal også Nesbø ha for at han gang på gang greier å få leseren med seg på: ”aha – her har vi morderen” – og så var det ikke slik likevel – her gikk jeg i fellen flere ganger, mer skal ikke røpes.


Bok-tittel og cover-bilde er også noe som fenger ved denne romanen – det bloddryppende mordvåpenet, den grusomme tann-innretningen, skaper uhygge før man åpner boken, og ”tørst” er både morderen på sin ustoppelige leting etter blod-”kilder”, og tørst er også Harry Hole  - bare han tillater seg å tenke det – tørst på å oppklare mord-gåter, og tørst på alkohol – viljen til å holde seg helt borte fra alkohol er som oftest sterk nok – men når det røyner på som verst, sitter alltid leseren med frykten for at han skal slukke den (alkohol) tørsten også.

Konklusjon:

Her var mer vold, grøss, utspekulert ekkelhet enn jeg egentlig tåler - spennende, men langt fra "pen og pyntelig" krim - Spekulativ. Populistisk. Over stokk og stein. For grusom for meg - men man kan jo velge å ikke ta det så seriøst,  jeg tror Jo Nesbø har en humoristisk lek med leserne her - hans "over-kill" blir nesten noe komisk som man rister på hode av og konstaterer at den godeste Nesbø har i hvert fall fantasien på plass.
Det er en stor leserskare som elsker Harry Hole - og vil nødig gi slipp på han - det ligger nok til rette for en fortsettelse etter denne. Og jeg vil igjen falle for fristelsen til å lese den også, selv om jeg foretrekker "rolige", psykologiske thrillere.

Rent subjektivt er dette et terningkast 4 for meg fordi jeg oppfattet den altfor rå og spekulativ - men ser jeg på Trøst som representant for den genre den står for, så gir den vel alt og mer til egentlig - jeg skjønner at denne slår an og vil ha en stor og begeistret leser-skare. (Sett fra den vinklingen er vel terningkast 5 mer objektivt.)

Mine omtaler av andre Jo Nesbø-bøker: