Thursday, 31 December 2015

Tanker om bok - Elena Ferrante: Historia om det nye namnet


Tittel: Historia om det nye namnet
Forfatter: Elena Ferrante
Format: Innbundet
Utgivelsesår: 2015
Oversetter: Kristin Sørsdal
Forlag: Samlaget
Språk: Nynorsk
Serietittel: Napoli-kvartetten
ISBN: 9788252188448
Originaltittel: Storia del nuovo cognome
Tid: 1960-1969
Emne: Ekteskap og parforhold, m.m.
Antall sider: 574

Jeg brukte også lydfil fra Lydbokforlaget - ISBN Lydfil: 9788242162564, innleser Silje Breivik

Omtale fra forlaget:

Napoli-kvartetten. Bok II
Historia om det nye namnet byrjar der Mi briljante venninne sluttar. Livet til dei to venninnene held fram i kvar si retning. Studia fører Elena ut av det gamle livet, til ein annan by og eit anna miljø, medan Lila må ta eit val for å redde seg sjølv, og får livet snudd på hovudet.
Historia om det nye namnet er ein roman om to kvinners kamp for å realisere seg sjølve i 60-talets Italia, før ungdomsopprør og kvinnefrigjering. Ein roman om eit vennskap som rommar kjærleik og hat, beundring og sjalusi, men som er så sterkt at ingen av dei to kvinnene er heilt seg sjølv utan den andre.
Omsett av Kristin Sørsdal.
 

Elena Ferrante er fødd i Napoli. Sidan debuten i 1992 har ho gitt ut sju romanar. Mi briljante venninne er den første boka av dei fire Napoli-romanane, som har gitt Ferrante eit internasjonalt gjennombrot. Rettane til bøkene er selde til 23 land, og bøkene har fått strålande kritikkar. Elena Ferrante er eit pseudonym. Ingen andre enn det italienske forlaget kjenner identiteten til Elena Ferrante.
 

Elena Ferrante om å skrive, lese og om anonymitet 
Her er en liten video som gir oss litt mer informasjon om den anonyme Ferrante:

Mine tanker om Historia om det nye namnet:

Jeg var ikke så skuffet over Mi briljante venninne, bok 1 av Napoli-kvartetten, at jeg valgte bort bok 2 - jeg leste den med en gang den utkom på norsk, og jeg fikk også mange fine gå-turer med lydboken på øret.
(Et lite sidesprang: Er dette en slags revival av den feministiske litteraturen som vokste frem på 1970-tallet tro? - Jeg fikk litt assosiasjon til for eksempel en forfatter som Marilyn French - hun var ekstremt opptatt av det mannsdominerte samfunn, kvinneundertrykkelse, voldelige menn etc - enda en assosiasjon til Marilyn French fikk jeg da Lila dukker opp sent i bok 2 med barnevogn og et eksemplar av James Joyce's Ulysses tilgjengelig da hun møter sin gamle lærerinne - Marilyn French tok faktisk sin doktorgrad på James Joyce, og skrev også en bok om han i 1976 - The Book as World: James Joyce's Ulysses.)
Historia om det nye namnet går rett inn i fortsettelsen av Elenas fortelling i bok 1 - om hennes liv og livet til bestevenninnen Lila. Vi forlater barndommen og går inn i tidlig voksenliv. Her blir det mer handling og mer fortettet spenning -  kjærlighetsaffærer, rivalisering, konflikter, sjalusi - men også flere episoder av vold innen familien og blant aggressive unge menn.
Livene til Lila (Lina Cerullo) og Elena (Lenú  Greco) er sidestilt. Selv om den ene gifter seg som 16-åring og den andre velger studier, så har de mye til felles. Vi opplever en  "heftig" sommerferie på Ischia hvor mye hender i livet til de unge jentene - Nino Sarratore blir et navn å merke seg - sommeren får følger for både Lila og Elena (den ene blir med barn, den andre mister sin uskyld på flere måter) - etter denne sommeren kommer mer alvor inn i bildet for begge jentene.

Det var her på "sommerferien på Ischia" at denne roman-serien
begynte å fengsle meg…..
Lila strever med sitt ekteskap med handelsmannen Stefano Carracci og problemfritt blir det ikke med den utenom-ekteskapelige  "store" kjærligheten heller, og etter hvert ender hun som enslig, arbeidende mor - men hun "står seg" gjennom det meste, ukuelig som hun er  -  Elena forlater Napoli og kommer inn i student-miljøet, og møter interessante mennesker - tankene er der nok på Lila helle tiden, hun skulle nok ønske venninnen, som hun mener er den mest intelligente av de to, ville ha fortsatt på den samme studieveien som henne selv.
Temaet vennskap er det sentrale i boken - jeg må innrømme at skildringen av dette livslange vennskapet mellom Lila og Elena fremkaller varme følelser hos meg som leser…. Et vennskap som holder i gode og onde dager, tross konflikter og konkurranse - lojaliteten  til hverandre er der hele tiden, båndene og kjærligheten også.
I bok 2 ser man tydeligere hvordan Lila har virket som en slags katalysator på Elena, konkurransen med venninnen har inspirert henne, notatbøkene hennes har tilskyndet Elenas egen skriveglede - det er spennende å følge Elenas vei til forfatter i dette bindet. Handlingen får en ny dimensjon mot slutten av boken når Elena får antatt sitt første manuskript - og for meg synes det som om Lila kan ta noe av æren her….
Samtidig med de to hovedpersonenes liv og utvikling, følger vi også utviklingen i det italienske samfunn - Ferrante skriver med kjærlighet om sitt land, men også med kritiske øyne - her får vi virkelig belyst skyggesidene også.
Og slutten på bok 2, den var virkelig en geni-strek - man må jo bare vente på bok 3 i spenning her.
Jeg må innrømme at jeg har blitt mer "Ferrante-fan" etter denne andre boken, og den fortjener terningkast:5


Andre bloggere som har omtalt denne:
Her er mine omtaler av Napoli-kvartetten:

Se også min omtale av Elena Ferrante: Svikne dagar
Se også min omtale av Elena Ferrante: Hjemreise



Tuesday, 29 December 2015

Tanker om bok - Elena Ferrante: Mi briljante venninne


Tittel: Mi briljante venninne
Forfatter: Elena Ferrante (psevdonym)

Serietittel: Napoli-kvartetten
Innbundet
Språk: Nynorsk
Utgivelsesår: 2015
Oversetter: Kristin Sørsdal
Forlag: Det norske samlaget
ISBN: 9788252185904
Antall sider: 403

Jeg brukte også lydfil fra Lydbokforlaget,ISBN:9788242162243, lest av Silje Breivik

Omtale fra forlaget:

Stor filmatisk roman frå Italias mest kjende ukjende forfattar

Mi briljante venninne er ein stor, filmatisk roman. Historia blir fortalt av Elena, som får vite at venninna gjennom eit langt liv, Lila, er sporlaust forsvunnen saman med alt ho eig: Ikkje eit hårstrå er tilbake, ikkje eit fotografi.
Historia om Elena og Lila begynner i ein fattig, men pulserande bydel i utkanten av Napoli. Fattigkvarteret er prega av vald og brutalitet. Dei to jentene skil seg ut ved at dei er svært kløktige, og Lila også for villskapen sin. Ho er trassig, møkkete – og fryktlaus. Oppveksten i desse røffe gatene lærer jentene å stole på kvarandre og ingen andre. Elleve år gammal må Lila avbryte skolegangen for å arbeide i farens skomakarbutikk, mens Elena held fram med å studere, og Lila er berre seksten år når ho giftar seg med den velståande kjøpmannen Stefano Carracci, son av den forhatte Achille, for å komme seg ut av grepet Solara-familien har om henne og resten av bydelen.

Ferrante har skapt eit storverk om vennskap mellom kvinner, men dette er også forteljinga om Italia som nasjon og dei gjennomgripande endringane landet gjennomgår frå 1950-åra og fram til i dag. Mi briljante venninne er første bok i Napoli-kvartetten.
Frå italiensk ved Kristin Sørsdal.

Om forfatteren fra forlagets side:

Elena Ferrante er fødd i Napoli. Sidan debuten i 1992 har ho gitt ut sju romanar. Mi briljante venninne er den første boka av dei fire Napoli-romanane, som har gitt Ferrante eit internasjonalt gjennombrot. Rettane til bøkene er selde til 23 land, og bøkene har fått strålande kritikkar. Elena Ferrante er eit pseudonym. Ingen andre enn det italienske forlaget kjenner identiteten til Elena Ferrante.

Mine tanker om Mi briljante venninne:

(For nærmere referat av innholdet, se Rose-Marie sin fyldige omtale)
Dette er en serie på fire romaner kalt Napoli-kvartetten med følgende bøker:

  1. Mi briljante venninne
  2. Historia om det nye namnet
  3. Dei som flyktar og dei som blir
  4. Historia om det tapte barnet
Mi briljante venninne er en av disse romanene som før lesing har falt i kategorien "great expectations" hos meg. Og det at forfatteren var ukjent - at Ferrante er et psevdonym -  gjorde den ikke mindre attraktiv - utgangspunktet var altså et åpent sinn og store forventninger da jeg startet lesingen og lyttingen   av denne. Og svarte den til forventningene ?  (Svaret vil jeg oppsummere til slutt i denne omtalen - boken var lest ferdig i juni 2015, jeg er litt på etterskudd med omtalene mine, og prøver å rekonstruere litt fra notater jeg gjorde underveis....)
Elena Greco - (Lenu) er fortelleren - venninnen Lila er sporløst forsvunnet. når romanen starter i "nåtid" - Lenu ser tilbake på sin og Lilas oppvekst - hun setter venninnen  Raffaella Cerullo (Lila)  i sentrum for hendelsene i Napoli fra 1950-tallet og fremover - fra de er ca 6 til de er 66. Man merker at forfatteren selv kommer fra dette Napoli-miljøet - skildringene er levende og visuelle. Det er et mannsdominert miljø hun skildrer, de preges også av fattigdommen og ønsket om å komme bort fra den, vi får også føling med den italienske mafia og camorra - og ikke minst: selve byen Napoli blir et levende og viktig element i romanen.
Sentralt i romanen står vennskapet mellom Lila og Elena - et vennskap som gir oppveksten deres mening, men det er også et vennskap som byr på store utfordringer og "prøvelser". Mye av "veien" går de sammen, men de gjør også ulike valg på veien. Lila blir tidlig gift, og trodde det skulle bli en vei ut av fattigdom.
Ferrante gir oss en utrolig god skildring av kvinners kår og stilling i dette mannsdominerte samfunnet, samtidig som hun viser at mennene også har sitt å stri med - det stilles forventninger til dem, de skal forsørge og beskytte, de skal ta vare på familiens ære - de skal ikke vise svakhet - og vold og fysisk styrke er lett å ty til når de vil befeste sin posisjon.
Lila og Elena lærer seg knepene i dette miljøet - veien til selvstendighet og selv-realisering blir for Elena studier og utdannelse, det kunne ha vært det for Lila også - briljant og intelligent som hun var, men hennes impulsivitet og "protest-trang" førte henne inn i et tidlig ekteskap. (Her ser vi senere i bok to og tre hvordan livet for dem begge blir i ekteskapet og hvordan deres veier krysses av en felles mannlig karakter som begge har følt sterk tiltrekning mot)
 - og vennskapet og båndene mellom dem består til tross for "rivalisering" og ulike valg. Og første boks tittel "briljante venninne" kan henspeile både på Lilu og Lenu - jeg er spent på å lese videre om forholdet mellom disse to, hvordan det utvikler seg, og hvordan karakterene utvikler seg med årene…

Lila og Lenu er på mange måter knyttet sammen, de har mange likhetspunkter - de er intelligente og viljesterke, de utfyller hverandre.
 

Konklusjon: Jeg kan røpe først som sist at det slo meg ved dette første bindet at det beste ved den var språket, dernest var det interessant å høre noe om oppvekst i Italia fra midten av 1900-tallet, jeg fikk innblikk i et miljø jeg ikke visste så mye om - i tillegg har romanen meget gode karakterskildringer.

Når alt dette positive er sagt, så må jeg innrømme at den var ikke helt god som "gå-bok", det var ganske mange navn og personer å holde styr på - og når navnene har en fremmed klang, og mange er litt like - så følte jeg at jeg ikke hadde helt tak på person-galleriet fra starten - men det bedret seg etter hvert. Men bitt av "Ferrante-feberen" ble jeg ikke fra starten (Nå er jeg også ferdig med bok 2, og det kommer seg - i positiv retning)
Romanen var nok en del annerledes enn jeg hadde forventet - jeg ble ikke helt revet med fra starten, jeg greide ikke helt å identifisere meg med miljøet - og karakteristikken av italiensk hankjønn på den tiden virket nokså provoserende - men realistisk må jeg innrømme. Her var det mye om manndoms-stolthet, hat, sjalusi, ære, rikdom kontra fattigdom, rivalisering og familiefeider - midt i det hele står utrolige Lila - og hennes sko-design gikk som en rød tråd gjennom hele boken (og inn i neste bok også) - jeg fornemmet en sterk symbolikk i dette. Lila er kreativ og lidenskapelig opptatt av å lage en sko for familiebedriften, broren Rino tar det meste av æren her - og vi følger den mystiske historien om skoen videre.
Mulig jeg tar feil, men jeg vil tro denne roman-serien vil ha overveiende kvinnelige lesere - (i utgangspunktet er det vel uansett også flere kvinner enn menn som leser romaner…..)

En spennende og spesiell roman som så absolutt gir en noe å tenke på i etterkant. Terningkast:4


Andre bloggere som har omtalt denne:

Her er mine omtaler av Napoli-kvartetten:

Se også min omtale av Elena Ferrante: Svikne dagar
Se også min omtale av Elena Ferrante: Hjemreise


Wednesday, 2 December 2015

Tanker om bok - Jørn Lier Horst og medforfatter Trond Einar Frednes: Badboy

Tittel: Badboy
Forfatter: Jørn Lier Horst
Medforfatter: Trond Einar Frednes
Produsert av: LBF
Først utgitt: 19.10.2015
Spilletid: 07:41:01
ISBN Lydfil: 9788242162793
Målform: Bokmål
Sjanger: Biografier og memoarer
Innleser: Stig Henrik Hoff

Jeg brukte lydfil fra Lydbokforlaget - God innlesing av Stig Henrik Hoff - en stemme som passet til innholdet, papirutgaven er gitt ut på Kagge Forlag, 286 sider, utgitt 05.10.2015, ISBN 9788248917007 

Omtale fra forlaget:

En av Norges mest fryktede torpedoer forteller fra innsiden av et tungt kriminelt miljø.
Trond Einar Frednes ble i politikretser ansett som en av Norges farligste menn. Han startet sin kriminelle løpebane tidlig på 90-tallet samtidig med at Jørn Lier Horst begynte som ung politimann. De to har fulgt hverandre gjennom mange år – på hver sin side av loven. Frednes kontaktet Horst. Han hadde bestemt seg for å fortelle hele sin historie –ærlig og usminket.
I boka tas leseren med på innsiden av landets tyngste kriminelle miljøer. Frednes forteller om møter med pakistanske gjenger, grove ran, brutale overfall, trusler, halliker og horer, fester, stoff og ville biljakter med politiet på hjul.
Gjennom store deler av livet har han levd av å spre frykt og smerte. I selvransakelsens lys leter han nå etter svar: Hvor gikk det galt? Hvordan ble han en BADBOY? Hvorfor var det så vanskelig å velge kjærligheten da den ønsket å komme ham i møte? Og hva kan andre lære av hans historie?
En rystende fortelling fra en rå og brutal virkelighet som langt overgår krimromanenes miljøbeskrivelser.

Trond Einar Frednes
Trond Einar Frednes (f. 1978) er oppvokst i Sandefjord og omegn. I mange år ble han ansett som en av landets mest fryktede torpedoer. I dag er Trond Einar Frednes involvert i et kriminalitetsforebyggende prosjekt for barn og unge med tittelen BadBoy. Det arbeides med en teaterforestilling bygget på Trond Einars livshistorie. I Badboy forteller han sin historie.

Jørn Lier Horst
Jørn Lier Horst (f. 1970) er en av Norges fremste kriminalforfattere. Spenningsserien om politimannen William Wisting er blant Norges mestselgende, og bøkene er under utgivelse på flere språk. I 2011 fikk Horst Bokhandlerprisen for romanen Vinterstengt. Året etter mottok han Vestfold fylkes Litteraturpris, samt Rivertonprisen og prisen for beste skandinaviske krim, Glassnøkkelen. Forfatteren skriver dessuten en spenningsserie for ungdom, Clue-serien, også den med oversettelser til flere språk. Jørn Lier Horst har tidligere jobbet som etterforskningsleder i Larvik. Han sluttet i politiet i 2013.

Mine tanker om Badboy:

Dette var en bok jeg egentlig ikke ville lese - men jeg ville lære. Så derfor var likevel motivasjonen for bokvalget positiv.
Boken var egentlig grusom: makt, vold og råskap var rådende faktorer for hovedpersonen og miljøet rundt han.
Jeg fikk også en forståelse av den betydningen som ligger i arv - miljø - oppvekst. (Jeg har psykologi i fagkretsen min og synes det stadig er viktig å prøve å forstå mennesker, motiver, handlinger….)

En viktig grunn til at jeg liker Horst sine William Wisting-fiktive-kriminal-romaner så godt, er at de er så moderate når det gjelder vold og "styggedom" - virkeligheten ser ut til å overgå fantasien.
Man kan ikke bare lukke øynene for virkeligheten - vi bør vite hvordan det er.....for å prøve å forstå, ikke akseptere, men få innsikt 
"Kvalmende, ekkel - burde visst ikke lest denne" - "Den samme galskapen ser ut til å repeteres igjen og igjen - rart noen vil ha dette frem, burde man ikke skåne sine barn for eksempel fra å kunne lese dette senere? Eller er det slik at sannheten skal avsløres - uansett, og med det formål å advare andre - som en slags preventiv sak? Jeg bare spør?" - dette var mine tanker mens jeg lyttet denne boken - jeg plaget meg gjennom den - og ble "opplyst" - nå vet jeg til fulle hvordan slike miljøer er - en sørgelig viten.
Jeg konstaterte at Jørn Lier Horst fikk i hende et manuskript fra virkeligheten som overgår det meste i krim-fiksjonens verden. Slik har han gitt oss et nærbilde av en rå  forbryter, et nærbilde som bygger på den kriminelles egne nedtegnelser, men også sikkert på en god del research og egne politierfaringer fra Horst sin side.
De få gangene gjennom boken vi hører Horst sin "stemme" som utdyper og forklarer ting, får vi et pusterom i alt det makabre - det er interessante betraktninger Horst har å tilføye. Og leseren lærer mye om det kriminelle miljøet og de durkdrevne forbryterne.
Forbryteren selv prøver å forklare hvorfor han kommer opp i disse situasjonene, hvorfor han handler på denne avskyelige måten, og det virker som det er "tilfeldig" mye - han sier jo stadig vekk at han egentlig ikke ønsket eller ville dette - men så er det som om det er krefter utenfor han selv som driver han inn i dette forferdelige handlemønsteret og dette "uverdige" livet - etter hvert i boken virker det som han har fått en del selvinnsikt - det er bare å håpe at han vet å bruke det til å rette opp livet sitt - skjønt rette opp alt det han har gjort, det kan han jo ikke - og det er jo nesten et under om han greier å fortsette et liv i andre spor - noe han selv håper på.
Et voldelig temperament er kanskje arvelig? Noen ganger ser det ut til det, eller det er vel heller like mye "rollemodellen" som spiller inn. - I hvert fall vokste Trond Einar opp med en temperamentsfull far. Og vi følger Trond Einars veg på den kriminelle løpebane fra slåssing og mye tull i oppveksten - ADHD kanskje? - det hele eskalerer ganske raskt etter hvert, og det gir makt, aksept og "beundring" å bli blant "de store" i dette miljøet - rus, og vold og oppgjør blant de kriminelle og til og med drap må til for å holde seg "i toppen" her. Og forholdet til politi og andre myndigheter blir bare en spennende katt-mus-lek.
Fortellerstemmen til hovedpersonen ga ikke særlig litterære høydepunkter, det ser jeg helt bort ifra - dette ble ikke noen litterær opplevelse.
Om man skal peke på noe vakkert i boken, må det være hovedpersonens skildring av den kvinnen som har stått han nærmest og noen lysglimt er det også når han skildrer følelsene for, og forholdet til sine barn.


Samboeren Regine Evensen -
Bildet er hentet fra TV2 - Godmorgen Norge
Men kanskje boken kan ha sin misjon i at den virker avskrekkende og preventivt på unge som er i "faresonen" - det er i hvert fall å håpe, det verste ville jo være om denne beretningen virker "forlokkende"……

Som "opplysnings-litteratur" kan jeg strekke meg til et terningkast 4, men sett på dette med "litterære øyne", vil nok terningkastet ligge et hakk lavere…..

Det er greit å ha lest boken, og den kan anbefales som "opplysnings-litteratur", men jeg tror ikke jeg vil lese flere "av samme sort"

Se Jørn Lier Horst og Trond Einar Frednes på TV2 

Les i Østlandsposten om Larviks verste badboy 

Tre måneder etter at han slapp ut av fengselet etter sin forhåpentlig siste dom, har han startet et interessant prosjekt sammen med samboeren Regine Evensen. De kaller det Badboy-prosjektet. Tanken er å få ut et "budskap" til fengselsfugler og til skoleelever om at det livet han selv har levd i mange år er mer et helvete det gjelder å holde seg unna  - slik kan det kanskje komme noe positivt ut av denne triste historien: