Thursday 21 May 2015

Tanker om bok - Helle Helle: Ned til hundene


Tittel: Ned til hundene
Forfatter: Helle Helle
Utgivelsesår: 2009
Antall CD-er: 3
Spilletid: 03:36:36
ISBN CD: 9788242147318
Språk: Bokmål
Oversetter: Trude Marstein
Lest av: Anna Bache-Wiig

Papirutgaven er gitt ut på Oktober forlag i 2009, bokmål, oversatt av Trude Marstein, 154 sider,  ISBN 9788249506170

Forlagets omtale:

En kvinne med rullekoffert går av bussen et sted på Sjælland. Hun er en forfatter som har forlatt sin mann og leter etter et godt sted å gråte. John og Putte, to vennlige fremmede, tar henne med hjem og innlosjerer henne på hjørnesofaen i stua.
John og Putte sliter begge med whiplash etter en bilulykke og må klare seg med småjobber. De passer hundene til Puttes onkel, mens han er innlagt på sykehuset. Puttes bror Ibber bor også i nærheten. Og så er det den eldre kvinnen ved siden av, Elly, som har bruk for hjelp innimellom.
John og Puttes liv er på en og samme tid trygt og fremmed. Og det rommer en historie, som bare langsomt avsløres for kvinnen med rullekofferten.
Nominert til Nordisk Råds litteraturpris 2008.

Helle Helle (fra forlagets side) - Foto: Sofie Amalie Klougart

Om forfatteren fra forlagets side:

Helle Helle er født i Nakskov i Danmark i 1965 og er en av de betydeligste yngre danske forfatterne. Hun debuterte i 1993 med kortprosasamlingen Eksempel på liv, og har siden skrevet novellesamlingene Rester og Biler og dyr og romanene Hus og hjem, Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann, Rødby-Puttgarden, Ned til hundene, Dette burde skrives i nåtid og Hvis du vil.

Helle Helle har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, bl.a. Kritikerprisen i Danmark for Rødby-Puttgarden i 2005 og Per Olov Enquists Pris 2009. Hun har blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris to ganger, i 2009 for Ned til hundene og i 2015 for Hvis du vil (orig. Hvis det er). For romanen Dette burde skrives i nåtid ble hun tildelt "De Gyldne Laurbær", bokhandlernes litteraturpris, en av Danmarks største og viktigste litteraturpriser.

Formmessig bruker Helle Helle gjennomgående et meget enkelt språklig register. Forfatteren iakttar og registrerer, men fortolker ikke det som skjer. Hennes markante, kjølige formspråk betegnes ofte som minimalistisk.

Disse romanene av Helle Helle er gitt ut på Oktober forlag:
Hus og hjem (2001), Biler og dyr  (2002), Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann (2003), Rødby - Puttgarden (2006), Ned til hundene (2009), Dette burde skrives i nåtid (2012), Hvis du vil (2015)

Mine tanker om Ned til hundene:

Dette er mitt første møte ned Helle Helle. Jeg hadde tenkt å  lese hennes siste bok, "Hvis du vil" først,  men den er ikke kommet i lyd enda. Jeg står på venteliste på biblioteket, på papirutgaven
Ned til hundene har jeg hatt liggende siden 2009. Og nå først har jeg prioritert å lytte den. Det var ingen dum prioritering. Romanen var bra. Helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg på forhånd - Den er "langsom" i handlingen, og derfor fin som "gå-bok".
Men er man ute etter en roman med "action" - så er ikke dette boken man velger.....

Det som gjør den til god litteratur for meg, er aller først stemningen, språket, og relasjonene og kommunikasjonen mellom romanens karakterer - i tillegg rører den på en uforklarlig måte ved noen følelses-strenger hos meg.
Romanen fortoner seg intens "eksistensialistisk"  og ekspresjonistisk på samme tid.
Her får vi glimt inn i persongalleriets liv - fragmenter og situasjonsbilder som vi må tolke selv. Mye er usagt. Her er flere menneskeskjebner som vi bare aner konturene av.
Det hele foregår rundt Bente som er kommet tilfeldig inn i "miljøet" - hun er "travelling light".  Til og med navnet Bente har hun bare lånt.
Det ser ut som hun har tatt en pause i livet sitt og oppsøker noe nytt. Hva det vil føre til, er et åpent spørsmål.
Boken er melankolsk og vakker og har et sterkt preg av tristesse - om det ikke skjer mye i den ytre handlingen, så aner man dessto mer i "bakgrunnen" - atmosfæren er til tider intens, likeså spenningen mellom karakterene.
Selve tittelen sier også mye - det dreier seg ikke bare om de aktuelle hundene som mates og nevnes i flere omganger, de man går "ned til", på en gård lengre nede, det er Puttes onkel sine hunder, John og Putte passer dem, mens onkelen er på sykehus noen dager - Men "ned til hundene" har nok også en dobbel betydning - samtidig som hele handlingen har noe drømmeaktig over seg, er den i høyeste grad realistisk. Bente ser ut fra starten til å være på randen av noe - "gå i hundene" er det noe som heter. Her får hun hjelpe til med å passe og mate to hunder - hun "går ned til hundene" i dobbel mening - men  kanskje dette møte med hundene og menneskene rundt "hunde-passingen" er en redning for Bente - jeg valgte å se det slik - her er mye opp til leserens tolkning. Bente lette i begynnelsen etter et bra sted å gråte - kanskje fant hun det? Eller - jeg tror ikke hun hadde så stort behov for å gråte etter hvert - hun fikk noe annet inn i livet sitt, der hos disse tilfeldige, fremmede menneskene. Omsorg og samhørighet.
Kanskje kommer hun seg videre etter livet på sofaen i depresjon etter et ekteskap som har strandet? Kanskje kommer hun ut av skrivesperren - for Bente er forfatter, hun har skrevet "kjedelige" romaner om hverdagslige mennesker og trivielle liv, men har ikke skrevet på en stund.
 

Romanen viser verdien av å ha andre mennesker rundt seg - Bente fant det hos Putte og John, hundepasserne som tok henne inn til seg, og ga henne ly for stormen - de ga henne gjerne ly for stormen inni henne selv også.
Samtidig som livet hos Putte og John er hverdagslig og langsomt og monotont, er det varmt og trygt også…. Og så er Puttes bror Ibber der - han har også litt varme å gi Bente, og i nærheten bor naboen Elly - hun er et menneske som trenger litt hjelp og sosial kontakt med andre - Her handler det faktisk litt vakkert om: "Saman er ein mindre aleine" - slik Anna Gavalda skriver om i sin roman - å finne sammen - betydningen av omsorg og medmenneskelig varme.
 

Jeg snublet litt mellom terningkast 4 og 5 på denne, men boken fikk meg til å fundere og tenke en god del i etterkant og da endte jeg opp med terningkast:5

 

Tuesday 19 May 2015

Tanker om bok - Pierre Lemaitre: Alex


Tittel: Alex
Forfatter: Pierre Lemaitre
Forlag: Lydbokforlaget
Utgivelsesår: 2015
Antall CD-er:10
Original tittel: Alex
ISBN: 13 9788242170347
Språk:  Bokmål
Oversetter: Christina Revold
Lest av: Håkon Ramstad

Papirutgaven er gitt ut på Aschehoug forlag i 2015, 384 sider, bokmål, oversatt av Christina Revold,  ISBN 9788203370052

Omtale fra forlaget:

Hvem kjenner egentlig Alex? Hun er vakker. Sexy. Tøff. Er det derfor hun er blitt kidnappet, innesperret og utsatt for det utenkelige?

Overbetjent Camille Verhoeven og hans menn famler i blinde: ingen mistenkte, ingen ledetråd, og håpet svinner fra time til time. Det eneste de vet, er at en kvinne er blitt revet vekk fra fortauet på en gate i Paris og kastet inn i en hvit varebil. Men når politiet finner ut av hvor hun har vært innestengt, er situasjonen langt ifra den de trodde.

'Alex' er thrilleren som får det til å gå iskaldt nedover ryggen din. Det handler om morderisk galskap og er drevet av en djevelsk logikk. Du legger den ikke fra deg.

Om forfatteren:

Pierre Lemaitre er født 1956 i Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. Han har skrevet fem anmelderroste og prisvinnende kriminalromaner, hvorav "Alex" er utkommet på norsk til flotte kritikker. I 2013 fikk han den prestisjetunge Goncourt-prisen for sin roman "Vi sees deroppe", som blir utgitt på norsk høsten 2015.
Pierre Lemaitre - Foto fra forlagets side ved: Thierry Rajic

Mine tanker om Alex:

Dette var også et nytt bekjentskap innen krim-litteraturen for meg - "jeg leser ikke så mye av den slags" - sier jeg ofte - men jeg gjør visst det likevel.
Hver gang jeg har lest en "seriøs" roman, med dagsaktuelle temaer, mye symbolikk, metaforer og annet litterært man kan "bryne seg på", kobler jeg av med en krimbok på øret mens jeg går og går.....

Alex var et godt valg - spennende, utrolig spennende - også velskrevet - og så ble jeg som leser grundig lurt ut ifra det som skjer i starten, og den vendingen historien fikk etter hvert.
Vi blir nysgjerrig på den unge, vakre Alex helt fra starten - hun virker besluttsom og planmessig, liker å kjøpe og bruke parykker, og så får vi et lite hint om at parykker er et middel til å ikle seg roller…….(men dette var faktisk ikke noe jeg la så mye vekt på i starten, før det plutselig gikk opp for meg, og det var lenge etter at det grusomme rotte-racet hadde startet)
Alex blir kidnappet, såpass skal jeg røpe, hun får en grusom behandling av en som sier han "bare vil se henne dø".
Den ganske originale, kortvokste Camille Verhoeven blir leder for et team som prøver å finne henne før det er for sent - en traumatisk oppgave for Verhoeven som ikke kan fri tankene sine fra sitt eget mareritt: han har opplevd å få sin gravide kone kidnappet og drept tidligere.


(By the way - tittelen på romanen - navn ser ut til å være favoritt-titler hos Pierre Lemaitre. Han har faktisk skrevet en spennende trilogi på noen spesielle skikkelser, to med kvinnenavn som boktittel, og en hvor Camille - etterforskerens historie er i fokus):

 
Tilbake til Alex: Plottet er ganske genialt i denne - man kan ikke "gjette" noe som helst fra starten, om man prøver, viser det seg at det er ikke akkurat slik det henger sammen. Her må både leser og etterforskere revurdere sine antagelser.
Samtidig som dette er spennings-litteratur av god kvalitet, er det alvorlige temaer og hendelser her som gir leseren noe å tenke på, noe mer enn bare et "spennings-kick" - det gjelder barns oppvekst-vilkår, det gjelder barneomsorg, og ikke minst: misbruk av barn…..men også den styggeste form for hevn-motiv er et sterkt tema i boken…(og akkurat det er jeg ikke særlig på bølgelengde med…)
Her er det intens skildring av vold og grusomheter - det var sekvenser jeg måtte kjøre lydboken på dobbel hastighet for ikke å dvele ved alt det makabre.

Boken vekslet også fint mellom tilstedeværelse i den "voldsomme" Alex-rotte-verdenen og den mer rolige, systematiske etterforsker-verdenen. (Jeg må innrømme jeg likte meg best i etterforsker-verdenen - den var ikke så skremmende).
Jeg vil prøve å unngå for mye avsløring her - men må nevne at den kidnappede Alex havner nokså tidlig i romanen i et bur, dette kan jo gi assosiasjoner til Jussi Adler-Olsens Kvinnen i buret - men i videre handling skiller nok de to bøkene lag…..

Andre nevner likhetspunkter med Lisbeth Salander-trilogien til Stieg Larsson - her er det først og fremst bakgrunnen til de to kvinneskikkelsene og den utrolige "styrken" deres man har i tankene,  - i tillegg til manne-hatet da - tenker jeg.

Etterforsker-helten i denne trilogien er i hvert fall noe for seg selv - kanskje ikke helt den store, mandige, kraftfulle typen vi er vant med i mange andre krim-bøker - et savn for noen, for han er ikke så veldig spennende, heller litt tam og kjedelig - men han kan jo sees som en god avveksling til de mer tradisjonelle, barske etterforskerne - synes jeg.


Mot slutten hører det selvsagt med et kappløp med tiden i denne thrilleren også - et kappløp som endrer karakter, når visse fakta kommer på bordet - så går romanen også inn i en enda mørkere fase når alt det skjulte og hemmelige med Alex blir avslørt.
Jeg skal medgi at jeg fant boken spennende, men jeg må også medgi at jeg er ikke helt tilhenger av den type krimromaner som baserer seg på utstrakt bruk av vold og "djevelskap"…..jeg finner alltid "studier av grusomheter" vanskelig å lytte til. (Jeg foretrekker spenningsbøker med litt mer "snill" vold og spenning, mer i Jørn Lier Horst-stil)

Likevel - spenningen og drivet i denne fortjener at man strekker terningkastet nært opp til


Andre som har omtalt denne:

Verhoeven-serien:
Irène kom i 2006, på norsk i 2016
Alex  kom i 2011, på norsk i 2015
Camille (=Sacrifices) kom i 2012, på norsk i 2017

Les Grands Moyens 2011 er også i denne serien (ikke på norsk enda)
Rosy & John 2013 er også i denne serien (ikke på norsk enda)



Monday 18 May 2015

Tanker om bok - Cilla og Rolf Börjlind: Svart daggry


Tittel: Svart daggry
Forfattere:Cilla og Rolf Börjlind
Produsert av: LBF
Først utgitt: 02.01.2015
Originaltittel: Svart gryning
Spilletid: 12:46:15
Antall CDer: 10
ISBN CD: 9788242159700
Målform: Bokmål
Oversetter: Kjell Jørgen Holbye
Sjanger: Krim og spenning
Lest av: Marika Enstad


Brukte lydbok fra biblioteket

Papirutgaven er utgitt på Gyldendal i 2015, 416 sider, ISBN: 9788205429819

Forlagets omtale:

Svart daggry
Cilla Börjlind, Rolf Börjlind
Cilla og Rolf Börjlind plasserer seg blant de beste av skandinaviske krimforfattere.
Olivia Rönning har valgt å vende tilbake til politiet og har fått jobb på det lille tettstedet Arild i Skåne. Da det lille samfunnet rammes av mordet på et barn, blir Olivia dradd inn i etterforskningen.
Noen dager senere begås det et nytt drap rett utenfor Stockholm. Dødsfallet har klare paralleller til dødsfallet i Skåne. Rikskrim kobles inn, og Mette Olsäter blir satt på saken. Mistanken rettes mot rasistiske miljøer.
Samtidig får den tidligere politimannen Tom Stilton en utklippsbok om det uoppklarte mordet på en tidligere luksusprostituert. Tom ble i sin tid presset ut av etterforskningen, men har aldri klart å glemme den gamle saken.
Da det viser seg at et DNA-spor knytter de to sakene sammen, tar det hele en uventet vending, og Tom Stilton, Mette Olsäter og Olivia Rönning må jobbe sammen for å bekjempe skruppelløse drapsmenn.

Svart daggry er Cilla og Rolf Börjlinds tredje bok om Olivia Rönning, Tom Stilton og Mette Olsäter.


Forfatterne Cilla og Rolf Börjlind. Foto:Thron Ullberg/ Gyldendal

Mine tanker om Svart daggry:

Mitt første møte med dette forfatterparet - kanskje jeg har gått glipp av noe, for jeg hoppet på denne som er den tredje boken i en sekvens med hovedpersoner som går igjen - det er Olivia, det er Tom Stilton og det er Mette Olsäter.
Jeg er litt usikker på om jeg skal like dem - eller lese mer fra dem. Spennende? Ja, det var det jo - Interessante temaer? Ja, det også - her var det både rasisme, nynazisme, ekstremt sekt-miljø, og "skjulte" netthetsere - og annet av samfunnsmessig interesse.

Boken var veldig engasjerende skrevet, og vi får innblikk i en del miljøer som er nokså skremmende. At barnedrap, sekt-miljø og rasehets er å finne på små steder også, det har vi ofte fått dokumentert i media - så her fungerte realismen godt.
Spenningen øker også ved at to saker kobles sammen - en gammel sak som Tom Stilton, en tidligere politimann, aldri har greid å slippe taket på.
Det hele nøstes opp fra flere kanter - og alt blir klart for leseren til slutt, kanskje en løsning man ikke har ventet, den var original - men en tanke skuffende, etter min mening.

Det jeg likte best med denne boken var skildringen av miljøene som var involvert - og ellers den uhygges-stemningen forfatterne greide å skape.

Hva det var som ikke klaffet helt? - Det hele ble en tanke rotete (kanskje fordi jeg ikke hadde forhistorien til hovedpersonene inne?) - komposisjonen var en tanke rotete og ustrukturert, nokså usannsynlig også med en del tilfeldige relasjoner som virket noe utrolig - men OK som spenningslitteratur med temaer som kan vekket til ettertanke, jeg kan strekke meg til et terningkast 4


Andre som har omtalt denne:
Min omtale av Cilla og Rolf Börjlind: Svart daggry
Min omtale av Cilla og Rolf Börjlind: Sov du vesle spire

Monday 11 May 2015

Tanker om bok - Sascha Arango: Sannheten og andre løgner


Tittel: Sannheten og ande løgner
Forfatter: Sascha Arango
Produsert av: LBF
Først utgitt: 11.02.2015
Originaltittel: Die Wahrheit und andere Lügen
Spilletid: 08:33:08
Antall CDer: 7
ISBN CD: 9788242170163
Målform: Bokmål
Oversetter: Erik Johannes Krogstad
Sjanger: Krim og spenning
Innleser: Duc Mai-The

Papirutgaven er utgitt på Font Forlag i 2015, ISBN 9788281693227, 251 sider,  

Forlagets omtale:

Henry Hayden er en berømt og bestselgende forfatter, en kjærlig ektemann og en sjenerøs venn – kort sagt en svært hyggelig og omgjengelig mann. I hvert fall tilsynelatende. Det viser seg nemlig at han ikke skriver sine egne bestselgere. Og når elskerinnen hans, som også er hans redaktør, blir gravid, truer hele hans omhyggelig regisserte tilværelse med å rakne.
I et forsøk på å sno seg unna, legger Henry en listig og utspekulert plan som sammenfletter løgner og sannheter og grumsete halvsannheter. Men når han forsøker å kvitte seg med elskerinnen, begår Henry en fryktelig feil. Han pådrar seg ikke bare politiets interesse, men fortiden hans – som han så nidkjært har holdt skjult for sine omgivelser – risikerer også å innhente ham, med livstruende konsekvenser. Men Henry er en mann som har gjort det til en egen kunst å unnslippe følgene av alt han foretar seg, selv når han står på randen av avgrunnen ..
Boken er solgt til 25 land, og Chockstone Pictures (The Road og Tree of Life) har kjøpt filmrettighetene.

Sascha Arango (f. 1959) er en av Tysklands mest respekterte manusforfattere for TV og film, og to ganger vinner av Grimme-prisen, Tysklands mest prestisjefylte hedersbevisning for TV-programmer, for sitt arbeid med detektivserien Tatort.


Sascha Arango - Foto:Bertelsmann
Mine tanker om Sannheten og andre løgner.
Det er en stund siden jeg leste denne - så jeg prøver å rekapitulere litt.....
Dette var et helt nytt forfatter-bekjentskap for meg. Sascha Arango tar leserne med storm i denne sin debut-roman. (Ukjent når det gjelder krim-litteratur er han imidlertid ikke, han har skrevet film-manuser til den tyske TV-serien Tatort som har gått på tyske tv-skjermer i ti-års vis.)

Vil man ha litt variasjon i krim-litteraturen man leser, så er dette så absolutt rette valget. Dette er en ganske forunderlig utgave av spennings-litteratur - hovedpersonen, Henry Hayden, er faktisk også krim-forfatter, bøkene hans har gjort han berømt og rik - vel, hans bøker er det vel egentlig ikke - et morsomt poeng i boken. Verden vil som sagt bedras…..

En riktig sjarmerende hovedperson dette, omringet av sin leserskare, flest kvinner da.
Og spesielt er det to viktige kvinner i livet hans - den ene skriver bøkene "hans", den andre er redaktør for dem - og hvem han er gift med? Og hvem han skal ha barn med? Det finner man fort ut når man begynner å lese denne tiltalende krim-romanen.Henry Hayden er en antihelt, en "sjarmerende" og farlig psykopat - men med skam å melde så blir man lett på "parti" med han. Hele romanen er full av sannheter som er løgner eller er det omvendt? Vi får vite mye om Henry etter hvert, men ikke alt - men der er hint, så vi kan spekulere på resten - det er det som gjør denne boken så fascinerende - og så er den så utrolig velskrevet, og i all sin "skrekk og gru" har den underliggende humor også. Hva skal man synes om Henry? Har han egentlig noe empati eller følelser i det hele tatt? Boken begynner rett på sak - det er to kvinner (hovedsakelig) i livet hans - han kunne vel egentlig fortsatt med begge, men når den ene skal ha barn, så blir det hele litt komplisert, og han må finne en god løsning - men så går det ikke sånn helt etter planen underveis - Henry har vært "borte fra sitt liv" en god del tidligere - kanskje det må skje igjen? Skal ikke røpe for mye -   men når løgnene fremstilles som sannhet, ja da blir det "verden vil bedras…" - Underfundig humor, men det ligger en del sannhet og alvor bak det hele.
Grotesk og fornøyelig på samme tid - umoralsk? Ja - men man "trøster" seg: det er fiksjon - og noe mer enn en vanlig krim-bok - det er en "utspekulert" psykologisk thriller. 

Man bør kanskje ikke kopiere hovedpersonens suverene løgner-begavelse, men Henry er beundringsverdig talentfull på det området. Den største løgnen er vel forfatter-løgnen hans - så gjennomført at ingen kunne tenke i retning av hans kone Martha som hjernen bak hans forfatterskap - Martha elsker å skrive, og er tilfreds med "bare" det, Henry elsker å være berømt, og å tjene penger - men kan altså ikke skrive - derimot kan han lyve, og han kan manipulere mennesker - ikke minst Betty som er hans forlagsredaktør, hans elskerinne og ender opp gravid med han - og etter hvert ender hun opp med det som verre er……

For det blir uhyre vanskelig etter hvert å administrere det hele med to kvinner for Henry - konen Martha er nyttig for han - hun gir han forfatter-berømtheten, hun gir han luksuslivet - og Betty? - Hun gir han vel det "lille ekstra".

I motsetning til Henry hovedperson, så kan Sascha Arango skrive, og det som sagt med glitrene humor i all "skummelheten" - i tillegg var boken lettlest, med få personer å holde styr på, og en handling som man aldri mister tråden i - selv om den var ganske utrolig....
God og "ufarlig" underholdning - kanskje med et snev av alvor og advarsel? Vi lar oss ofte besnære - og mister "gangsynet" i møte med mennesker av Henry Hayden-typen.

Terningkast:5


Andre som har omtalt denne:

Wednesday 6 May 2015

Tanker om bok - Marte Michelet: Den største forbrytelsen - Litterær salong i Trondheim med Marte Michelet 05.05.2015

Marte Michelet - iPhone-Foto:RandiAa©
Litterær salong i Trondheim
Trondheim Folkebibliotek har ofte kulturformidling av stor interesse for folk, og av høy kvalitet. Tirsdag 05.05 arrangerte de i samarbeid med Goethe-Institutt en markering av at det er 70 år siden siste verdenskrig sluttet.
Fra Folkebibliotekets program:

 
Hovedinnslaget var ved Marte Michelet som snakket om sin bok, Den største forbrytelsen - ja, ikke bare om boken, men hun ga en glimrende "utfylling" av arbeidet med boken og vi fikk et innblikk i måten hun hadde arbeidet på og tanker rundt dette med "manglende" formidling av "det norske Holocaust" - ikke mye har vært publisert rundt denne tragedien - kanskje det mest viktige rett og slett var en hovedfagsoppgave på 1990-tallet.
Men før Marte Michelet kom bak mikrofonen, fikk vi en innledning ved Sverre Nyrønning

Sverre Nyrønning - iPhone-Foto:RandiAa©
Han fokuserte på de norske jødene i Trondheim under krigen - og la vekt på viktigheten av å føre historiene fra de siste "sannhetsvitnene" videre - han nevnte to sentrale jøder som har brukt mye av sitt liv til slik formidling, nå har de begge gått bort: Julius Paltiel og Samuel Steinmann.
Sverre M. Nyrønning er forlegger i Communicatio Forlag, Trondheim.

Før og etter Martes foredrag var det en fremføring av sanger fra gruppen Comedian Harmonists repertoar. Skuespiller Hallbjørn Rønning sang, akkompagnert av Else Bøe - dette skapte en spesiell stemning for denne kvelden:
Hallbjørn Rønning og Else Bøe - iPhone-Foto:RandiAa©
Braude-familien er sentral i boken - iPhone-Foto:RandiAa©
M.Michelet nevnte noe som hadde forundret henne da hun arbeidet med dette stoffet: at ikke jødene fikk mer hjelp i Norge - Det lå jo til rette for at mange flere kunne ha vært reddet i Norge enn 60%, mente hun -  Det var mange plasser i bortgjemte bygder og fjellområder å gjemme seg, det var mange muligheter til å krysse grensen til Sverige - men her hadde vel ikke jødene vært "viktige nok" til å bli helhjertet hjulpet...
Holdning til jøder i Oslo før krigen - iPhone-Foto:RandiAa©
Hun viste også en del sitater på jødehetsen i aviser i årene før krigen. Nevnt ble også den "jødisk-bolsjevikske konspirasjonen" - som ble sett på som en trussel mot "det germanske folk".
Wilhelm Wagner - iPhone-Foto:RandiAa©
Wilhelm Wagners rolle ved jødedeportasjonen i Norge ble også nevnt.

Boken har jeg lest, lyttet til og omtalt tidligere - Min omtale - og nå benyttet jeg anledningen til å få forfatterens autograf i mitt eksemplar:

Kveldens Litterære Salong fortsatte i mine tanker - en stor kontrast til den vakre vårkvelden da jeg vandret hjem - Det norske holocaust mot jødene slik Marte Michelet så fint har dokumentert i sin bok, er grusomheter som aldri bør gå i glemmeboken.......

Min omtale av boken