Sunday, 28 December 2014

Tanker om bok - Tove Nilsen: Konge i snø


Tittel: Konge i snø
Forfatter: Tove Nilsen
Produsert av: LBF
Først utgitt: 30.10.2014
Spilletid: 07:20:29
Antall CDer: 6
ISBN CD: 9788242158512
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner
Lest av: Ingrid Volan


Jeg lånte lydbok på biblioteket. Papirutgaven er utgitt på Oktober Forlag i 2014, den har 257 sider.
ISBN/EAN: 9788249512959

Omtale fra Lydbokforlagets side:

«Konge i snø» er en dypt gripende roman om tilhørighet og sensualitet, forbud og lyst.
Faren vil at hun skal bli med på en reise til hjembyen hans i Sachsen. Det er få år etter Berlin-murens fall. Hun er forfatter, har mann og to små barn, og vegrer seg. Turen hun til slutt sier ja til, blir en reise inn i farens historie. Han ble døpt i Tyskland i tiden mellom de to verdenskrigene, vokste opp med vennen Heinrich som dro til Østfronten, og ble med foreldrene til Norge der han giftet seg. Det ble et ekteskap mellom to svært ulike mennesker som gjorde hverandre vondt.
Midt imellom dem sto romanens hovedperson, hun er et enebarn i en stillingskrig. Når alt er for vanskelig hjemme, sendes hun til slektninger, men hun vil bare hjem igjen for å passe på moren og faren. Hun forsvinner inn i stormforelskelser så tidlig hun kan. Så begynner hun å skrive. Under reisen gjennom Tyskland åpner faren seg for henne på en måte hun ikke er forberedt på, og kanskje ikke klarer å besvare. Først mange år senere, når hun skriver om reisen, blir hun i stand til å finne seg selv igjen i faren.

Tove Nilsen - Oktober Forlags bilde Foto av: Steinar Buholm

Om forfatteren:

Mine tanker om Konge i snø:

Jeg har fulgt Tove Nilsen gjennom det meste av hennes forfatterskap, og jeg ser frem til hver ny roman fra henne.

Jeg ble veldig betatt av romanen Sommeren 2005 der hun skildrer et nært og vakkert forhold til sin mor - jeg var veldig nysgjerrig på hennes skildring av faren i denne siste.
Her får vi i tillegg en skildring av moren, som ikke gir helt det samme bildet som i "Sommeren".

Også i denne romanen som i Tove Nilsens øvrige romaner fungerer det språklige og komposisjonen ganske perfekt - også starten av romanen tegnet helt topp - selv om det var negative ting hun skildret, det umulige forholdet mellom hennes mor og far. Likeså hadde jeg store forventninger til å dra på Tysklandsreisen med far og datter  - endelig hadde datteren gitt etter for farens ønske om å bli med på en ferd tilbake til fødested og fjerne slektninger og venner. Reisen var interessant nok, men her synes jeg ikke forfatteren brukte mulighetene til fulle - dette var noe ujevnt, litt langdrygt til tider, og mellom spennende mennesker og begivenheter vanket det også mange uinteressante detaljer - i hvert fall for en "utenforstående" leser som ikke var del av familie- eller venne-krets.

Snø er noe kaldt, men også rent - og kongen henspeiler på vår kong Olav som en kald vinterdag gikk bort - han ble stillferdig hyllet i snø med lys og blomster. En konge blir forfatterens egen far fremstilt som også.
De stod kanskje hverandre fjernt i hennes oppvekst - moren stod i veien - men etter hvert kommer det i stand en slags tilnærming mellom far og datter.

Romanen starter med en kald julaften hvor faren som er enkemann og langt over 90 kommer til feiring - og da går minnene tilbake til barndom og andre julaftener. Som i andre "problematiske" ekteskap og familier, er selveste julaften den dagen i året hvor alt kan kjennes mest vondt for noen - også minnene. Ofte endte det på en bortgjemt plass i klesskapet for barnet i denne lille familien.

De tre familiemedlemmene lever etter et slags "separate lives" konsept. Faren er utstøtt av moren fordi han muligens har gjort et lite sidesprang en gang - og barnet må passe på ikke å gi faren for mye oppmerksomhet, for da mister hun morens gunst….. her blir det en slags balansekunst som man lærer seg etter hvert.

Av og til drikker faren litt for mye også, og moren oppfattes som en hard og kald diamant. For naboer og utenverdenen gjelder det å skjule mest mulig at denne familien ikke er en vanlig, normal, harmonisk og lykkelig familie.

Faren har tysk mor og mormor og føler tilhørighet til Sachsen, og en reise dit foretar han regelmessig, men den store drømmen er å ta med sin eneste datter dit - slik at hun kan få oppleve fødested, og folk som føles som røtter og hjemme for faren - det går mange år før datteren gir etter for ønsket - en gang på 1990 tallet, når muren ikke lengre er en unnskyldning for å reise, blir turen til virkelighet.

Dette blir ikke bare en reise til et sted og til nye mennesker - men også en reise til bedre kunnskap om en far og hans "fortid" og "opprinnelse" - her er faren en annen person, han er mer fri enn i Norge, han er mer seg selv.

Hvor mye som er selvbiografisk og hvor mye som er fiksjon, er ikke godt å si, men realismen virker ganske påtrengende og personskildringene er virkelighetsnære. Realistisk er også skildringen av foreldrenes vanskelige ekteskap, negativt som det er, fant jeg dette mest positivt og engasjerende i romanen - mens alle sidesprangene og forelskelsene til hovedpersonen føltes av og til noe malplassert - jeg prøvde å se disse skildringene  i lys av et barns eller en ungdoms flukt fra kompliserte og vonde familieforhold. Også dette med trangen til å skrive, blir en slags reaksjon på oppvekst og uforløste lengsler.

Moren var den hun måtte "holde med" for husfredens skyld opp gjennom barndom og ungdom - men tilknytningen til moren har også mange positive sider, hun var en omsorgsfull og humørfylt morsfigur på mange måter - likevel var det kanskje faren hun følte seg mest i slekt med og beundret mest når det kom til stykket. Han var "kongen"

Romanen hadde en fin atmosfære og skildret på mange måter en gripende familie-historie - til tider hadde den partier som engasjerte meg og berørte meg sterkt, men enkelte skildringer fungerte ikke så bra i helheten - og trakk min bedømmelse nærmere terningkast - enn den 5'n jeg tok høyde for i de første kapitlene jeg lyttet til….. Likevel, Tove Nilsen vil fortsette å være en av mine norske favoritt-forfattere, og jeg kommer helt sikkert til å lese hennes neste roman også. 

Tove Nilsen - bilde fra Litteraturfestival i Stavanger - Foto:RandiAa©
Andre bloggere som har omtalt denne:

Min omtale av Tove Nilsen: Nede i himmelen

Tuesday, 23 December 2014

Tanker om bok - Perly Folstad Norberg: Huset på Singsaker

Tittel: Huset på Singsaker
Forfatter: Perly Folstad Norberg
Format: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Forlag: Pirforlaget
Språk: Bokmål

Innbundet
Illustrert
ISBN: 9788282870344 


Fra forlagets omtale:

Vi møter en mormor fra Tynset som i Eidsvolls gate 18b på Singsaker var enehersker i 55 år til hun døde i 1987. Morfaren kom fra Orkanger. Han var lærer på Lademoen skole og en pioner i skoleidretten i Trondheim. Faren kom fra Telneset. Han var strategen bak de omfattende kommunale tomteoppkjøpene i Trondheim på 1960 og 1970-tallet. Moren var historieforteller og sin manns hustru. Forfatteren vokste opp med utelek i gata, men også med organiserte aktiviteter man selv måtte administrere den gangen. Ektemannen har aner fra Trolla. I et nytt århundre har de barnebarn på Singsaker som gjerne vil høre beretningene om de gamle og om livet i bydelen. Forfatteren deler dem gjerne med flere


Mine tanker om Huset på Singsaker: 

"En bydelskrønike om oppvekst, familiebånd og byutvikling".Ved siden av skjønnlitterære romaner er dette så absolutt en genre som tiltaler meg, lokalhistorie, litt mimring fra kjente trakter, en spennende familie-"krønike" og til og med av en forfatter som jeg var kollega med en gang i tiden. Jeg driver selv litt "slektsforskning" i egne aner, og det er inspirerende å se hva andre finner frem til når de går litt tilbake i tid. Her var det mye spennende om foreldres herkomst og besteforeldre og oldeforeldre.

Innholdslisten ser slik ut:


Forfatteren tar utgangspunkt i mormoren og huset på Singsaker der hun bodde fra 1922 til 1987, og så er dette huset fortsatt bebodd av slekten - nå er det forfatterens barnebarn som bor der.
Forfatteren og mormoren - foto i boken

"Slektskrøniken" fører oss også til andre steder i Norge: Bergen, Stavanger, Røros, Tynset og Oslo blant annet. Og 1900-tallet blir beskrevet med krig og kjærlighet - i sentrum står en rik oppvekst på Singsaker -
Jeg likte spesielt beskrivelsen av bydelen Singsaker - med beskrivelse av gater og folk der, Singsaker skole, Singsaker-trikken og Eidsvollsgaten (s.185-214)
Forfatteren har funnet mye interessant materiale i form av bilder og brever. Mye blir selvsagt litt privat, men det gir et innblikk i hvordan folk levde og hvordan tidsepoken i ti årene fra 1930 og under krigsårene, og etterkrigstiden fortonet seg for familie og naboer.
Brevene faren Lars skrev til forfatterens mor, Aase, under krigen var hyggelig lesing, og spesielt fint er det at slikt blir tatt vare på innen en familie.
En riktig fengslende familie- og bydels-krønike var dette.
Mange som har vokst opp på samme tid som forfatteren, vil finne mye å identifisere seg med her.
Terningkast: 5


Saturday, 20 December 2014

Tanker om bok - Ruth Lillegraven: Manilahallen

Tittel: Manilahallen 
Forfatter: Ruth Lillegraven 
Antall sider: 231 
Utgitt: 2014 
Format: Innbundet 
Forlag: Tiden 
Språk: Nynorsk 
Form: dikt 
ISBN: 9788210054068 
Emne: Spiseforstyrrelser 

Fra forlagets side:

Manilahallen
Eit dikt. Eit liv
Som 33-åring blir ho innlagd på Modum bad, med ei kroppsvekt på berre 38 kilo. Birgit, fødd i 1946, gledesbarnet, gutejenta, ho som elskar dyr og skog, bøker og musikk. Korleis blei livet hennar slik?

Kvart menneske ber på si historie. Og den historia inneheld kjærleik, smerte, glede, sorg. Det mørkaste mørke og det lysaste lyse. Det er berre å spørje. Snakkar ein saman lenge nok, kjem alt fram til slutt. Slik blei boka du held i handa til. For Birgit finst. Ho svara då Ruth Lillegraven spurde. Manilahallen er biografien om Birgit, skriven som dikt. Eit heilt vanleg - og difor heilt uvanleg - liv, i ei bok du ikkje har lese maken til.

Ruth Lillegraven foto fra forlagets side:Paal-Audestad

Om forfatteren fra forlagets side:

Ruth Lillegraven
(21.10.1978 - )
Ruth Lillegraven kjem frå Granvin i Hardanger, og bur no i Lommedalen i Bærum. Ho debuterte med diktsamlinga Store stygge dikt i 2005 og har seinare gitt ut romanen Mellom oss og diktsamlinga Urd, som ho vann Brageprisen og bokbloggarprisen 2013 for, og Manilahallen (2014). Ho har i tillegg gitt ut fire bøker for små barn om søskenparet Mari og Magnus (sjå Samlaget).

PRISER
2012: Sokneprest Alfred Andersson-Rysst fond
2013: Brageprisen
2013: Bokbloggerprisen


Mine tanker om Manilahallen:

Vi følger livet til Birgit så langt tilbake i tid hun kan huske og frem til bortimot 70 år - en roman eller kanskje heller en biografi i dikt - med en oversiktlig inndeling:
Prolog: Knokkelkontakt - (Det er når hun kjenner knoklene sine at hun har "herredømme" over livet sitt)
Del 1 - Sommarfuglsus og vrimlevind - s.21 - en barndomsbeskrivelse
Del 2 - Larmen og livet - s.75
Del 3 - Kantar og konturar - s.115
Del 4 - Og trea skiftar - s.155
Del 5 - I midten av stjerna - s.174
De ulike delene gir oss et innblikk i ulike perioder av livet - det første inntrykket vi får er av et barn som nærmest roper på oppmerksomhet, et barn som vil bli sett - en lekebøtte med sand blir kastet utover et nyskurt gulv:
her er bøtta mi
her er sanden min
og her er eg
At hele dikt-romanen går i ett, med korte setninger uten punktum og ingen "store" bokstaver, gjør den til spennende lesing som man må se i en sammenheng - de ulike periodene av livet glir over i hverandre - barnet opplever tidlig fødsel på gården, kalven hun blir glad i, men også det triste når den blir slaktet og lekekameraten er borte. Som 4-åring opplever hun også at moren blir borte på sykehus en stund.
Som 7-åring kommer mer utrygghet inn i livet hennes, de flytter fra gården og til mer bynært strøk - og allerede nå opplever hun mobbing, enda verre blir det når hun som 12-åring blir mobbet, voldtatt og truet - og ingen voksenperson i nærmiljøet tar ansvar og gir henne trygghet - fra da av dukker alltid "skuggen bak ryggen" opp når livet er problematisk - og skammen blir noe som preger henne - som 18-åring blir hun gift og får barn, og som 20-åring har hun to barn - skilsmisse og "raud-dame"-tid følger med demonstrasjoner og aktivist-miljø, studier og vaskejobber, nytt ekteskap med Asgeir-teolog, sønnen Hans er nå 7 år, og datteren Stina er 5, og så kommer Simen når hun er 26 - og etter han kommer slankingen og sykdommen - anoreksia. Som 33-åring begynner sykehusoppholdene -

så byrjar dei spørja og
grave, peike og plage
(s.122)
åttitalet kjem
dette tiåret etter
modun, og før deg

Så jobber hun for lokalradio, skal intervjue en kriminell - det blir et nytt forhold - hun opplever å blir mormor - hun opplever sykdom og elendighet - hun får en diagnose - Sjøgrens syndrom - hun har hatt både det ene og det andre:
men flaks har du
ikkje hatt,seier legen
Litt flaks blir det kanskje, hun arver onkel Oskar - og så var det hjelp å få på Modum
og manilahallen etter rommet med
med dei store vindauga, dei
som slepper inn lyset og
lufta og livet

Manilahallen er salen på Modum Bad som ble noe positivt i livet hennes - oppholdet fikk livet hennes inn i en bedre fase.

I 2006 er hun 60 år - hun er tilbake til barndommens hytte - et levd liv - kanskje er man herdet - kanskje har man lært seg å holde ut, å takle dette livet på en eller annen overlevelsesmåte:
dette er mi gate
dette er mitt folk
dette er mitt liv - (s.231)
Kanskje har man sin plass og hører til noe sted, tross alt. Birgits liv og dikt-romanen om henne er vel kanskje ikke så mye annerledes enn mange andre livshistorier - men egentlig har vel hvert menneske sin egen enestående historie - Birgits liv var i perioder tungt og slitsomt og problematisk, Ruth Lillegraven har skrevet hennes liv slik at leseren nesten føler det på kroppen - og hovedpersonen har nok møtt litt mer motgang enn gjennomsnitts-mennesker vi kjenner.
Jeg har oppsummert noen "streif-glimt" av Birgits liv - av Lillegravens fremstilling - Det kunne ha vært et "diktet" liv, men her har Lillegraven tatt utgangspunkt i en historie fra virkeligheten

I Urd var det også en livshistorie hun skildret, men den livshistorien opplevde jeg litt mykere, varmere, mer positiv enn historien om Berits liv - skjønt Manilahallen fortalte vel også på mange måter en positiv historie om et menneske som tross problemer og motgang hadde evnen til å reise seg og ta det livet bød på av godt og vondt, Berit hadde evnen til å glede seg over naturen, menneskene rundt seg, barn og barnebarn - hun deltok i samfunnslivet, i demonstrasjoner og var på mange måter et aktivt og positivt menneske - hennes livs-historie blir så mye mer levende og spesiell når den trer frem gjennom korte dikt-linjer, i stedet for en lang, og kanskje kjedelig roman - historien er meget vakkert fortalt av Ruth Lillegraven. - Jeg må innrømme at det var først og fremst den fine måten denne historien var fortalt på - mer enn selve det som skjedde i livet til en kvinne - som gjør at jeg velger å gi den terningkast:5

Kilde: Jeg lånte boken på biblioteket

Andre bloggere som har omtalt denne:

Monday, 15 December 2014

Tanker om bok - Patrick Modiano: Søndager i august

Tittel: Søndager i august
Forfatter: Patrick Modiano
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Dimanches d' août 1986
Oversatt av: Tom Lotherington
Antall sider: 143
ISBN/EAN: 9788202479718


Noen steder ser jeg den norske oversettelsen av tittel er "Søndagene i august"? Rart.

Fra forlagets omtale:

PATRICK MODIANO BLE TILDELT NOBELPRISEN I LITTERATUR I 2014.

Nice i regn. En stor diamant. Et ungt par. En forsvinning. Det er dette som danner utgangspunktet for fortellingen i Patrick Modianos Søndager i august. Det er høst, snart vinter, i Nice. Jean bor i et nedslitt hybelhus, og er i ferd med å miste jobben i et bilverksted. Gjennom hans refleksjoner, minner og erindringer får vi innblikk i en dramatisk historie etter hvert som han forsøker å få klarhet i hva som har skjedd, hvorfor han er der han er og hvor han er på vei.
"Den vemodige, mystiske parisertåkens dikter", har Patrick Modiano blitt omtalt som. Det er en treffende karakteristikk. Modianos personer er lett gjennomsiktige, nesten uhåndgripelige. Det er mer steminger enn handlinger som skildres. Allikevel ligger det en dramatisk historie skjult under overflaten.
"I den både lettleste, elegante og spennende boken ... trekker han leseren med, kritt for skritt gjennom gatene, fra fortellingens overflate innover mot kjernen … Modiano er en mesterlig skildrer av stemninger." Sissel Lange-Nielsen, Aftenposten
"Et foruroligende isfjell av en roman - denne lille bok - der de ni tiendeler som ligger under som en mørk anelse blir viktigere enn det som blir fortalt." John Stanghelle, Vårt Land
"En roman om Kjærligheten og Livet." jos, Dagen
"Modiano makter å skape en særegen, fortettet atmosfære som gjør bøkene hans svært fascinerende å lese." Torbjørn Trysnes, Fædrelandsvennen
"Et nytt, neddempet mareritt signert Modiano. En skinnende hvit prosa, med en fallgruve i hver eneste setning!" Le Nouvel Observateur

Foto av Patrick Modiano fra forlagets side  - fotograf: Patrick Messina

Mine tanker om Søndager i august

Spenning og stemning fra idylliske Nice, ikke Middelhavsbyen i sommeridyll - men litt grå, regnfull og høstlig - en setting som passer handlingen bedre enn den solvarme badebyen.
Her møtes to i Boulevard Gambetta - mannen som står ute og selger skinn-klær, og hovedpersonen. De går til en kafé - de har møtt hverandre før - for syv år siden, men kjenner ikke hverandre så godt - og de konstaterer: "Så da arbeider vi på disse kanter begge to,...." (s.7)
Og mannen som selger skinnklær, Frédéric Villecourt,  har hatt et forhold til Sylvia, (Jeg er den eneste hun noensinne har elsket, sier han - s.13).Og hovedpersonen Jean er fotograf - det hele er litt mystisk i starten - det handler om en leting her også, slik som i Gater i mørke. De går hver til sitt, men Villecourt starter utallige plagsomme oppringinger til Jean - han vil snakke om Sylvia - den vakre og mystiske. Jean velger å ta av røret - men er likevel ikke ferdig med han, det er noe som trekker han mot denne mannen. Han oppsøker han på salgsplassen hans - men han er forsvunnet.
Og så er det det mystiske ekteparet han blir kjent med, og Sylvia og diamanten - denne lille romanen syder av mystikk og underliggende hendelser som man bare aner konturene av. Det er som med isfjellet i havet ja - det er en liten del man kan beskue, resten fornemmer man bare. Her går det litt frem og tilbake i tid, glimtevis får vi mer og mer mot slutten vite noe om forhistorien - men blottlagt helt blir ikke isfjellet, så langt derifra. Og Sydkorset er diamanten, og Villecourt er virkelig Sylvias mann, men Jean og Villecourt blir rivaler - kanskje en av dem må dø på grunn av diamanten?
Akkurat denne romanen er ikke fra okkupasjonstiden i Frankrike, heller ikke fra Paris, men altså fra den franske riviera, fra Nice. Fra nåtid hvor leseren opplever at her kommer vi rett inn i noe som tydeligvis har skjedd i fortiden - og mot slutten av romanen skjønner vi i hvert fall litt mer - her er det rivalisering, sjalusi, en vakker kvinne, en vakker diamant. Jean er hovedpersonen og vi får etter hvert vite litt mer om hans forhold til Sylvia og mannen hun var/hadde vært gift med: Frédéric Villecourt. Jean og Sylvia får også å gjøre med et mystisk ektepar som fatter stor interesse for diamanten Sydkorset som Sylvia bærer. -  For meg endte denne romanen opp i mange løse tråder - jeg fikk ikke helt taket på den - men mystikken krøp på en måte under huden mens jeg leste den - atmosfæren var nesten suggererende - og tankene spinner litt rundt hva skjer videre med Jean og Sylvia - de har liksom  gått i dekning i Nice - noen vil dem kanskje vondt?
Jeg klipper noen linjer fra nest siste side, s.142 - jeg velger også å se denne som en roman med sterke eksistensielle drag
:


Terningkast:4

Andre romaner av Patrick Modiano jeg har omtalt: 
Nobelprisvinnere i litteratur


 

Friday, 12 December 2014

Tanker om vise: Julekveldsvisa - Arnljot Høyland og Alf Prøysen

Arnljot Høyland - Foto:Scanpix
Julekveldsvisa forbindes selvsagt med Alf Prøysen, men jeg forbinder den kanskje mer med melodien og Arnljot Høyland -  født 19. februar 1924 i Bærum, død 21. desember 2002. En mann jeg møtte og satt til bords med, en hyggelig stund med litt beretning fra gamle dager. Jeg fikk historien fra han selv.
Til bords med Arnljot Høyland noen år før han døde
- Foto privat eie RandiAa©
Det hele startet med "Sem-revyene" der Alf Prøysen skrev tekstene og Arnljot Høyland skrev melodiene - så det vi kjenner som Julekveldsvisa startet som en revy-vise som Prøysen skrev til revyen i 1944, da het den Lærlingens avskjedssang. Høyland var venn av Alf Prøysen og på det tidspunktet lå han i dekning på Sem da tyskerne aksjonerte mot studenter i Oslo. Etter krigen ga Prøysen den ny tekst og nytt liv og den var å finne i et julehefte i 1952 (Julehelg, som forfatterforeningen stod bak -1912–1959) - den ble innspilt av Alf Prøysen med Robert Normann på gitar.

 





















 Arnjot Høyland og Julekveldsvisa - NRK
Intervju med Høyland om faget hans 

Artikkel i Adresseavisen desember 2002:
Teksten som Alf Prøysen (1914-1970) laget i 1952, med hans dialekt:
Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved,
og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre’.
Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,
imens je rugge vogga, så bror din får en blund.

Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser,
og prøve finne leia der julestjerna er,
den blankeste ta alle, hu er så klar og stor
- du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.

Hu er så snill den stjerna, hu blonke’, kan du sjå?
- og nå ska je fortælja og du ska høre på
Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru
imilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku.

I krubba låg en liten gutt så fresk og rein og go,
og mor hass dreiv og stelte’n og far hass sto og lo,
og gjetergutta der omkring dom kute tel og frå
og bar med seg små lam-onger som gutten skulle få.

Og tel og med tre vise menn – dom rei i flere da’r
og ingen visste vegen og itte ’hen det bar,
men stjerna sto og blonke på himmelhvelven blå
så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå.

Ja, det var fyste gongen som julestjerna brann,
men sea har a brønni i alle verdens land,
og såmmå å som hende er stjerna like stor
- du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor. 


Melodien som Arnljot Høyland skrev i 1944:

For meg er Julekveldsvise noe mer enn Alf Prøysen, jeg har et fint minne om den hyggelige komponisten av melodien til den.

Thursday, 11 December 2014

Tanker om film: En dag uten krig - Joyeux Noël - Regi ved Christian Carion

Originaltittel: Joyeux Noël
Norsk: En dag uten krig
Nasjonalitet: Fransk / Tysk / Engelsk
Sjanger: Drama
Produksjonsår: 2005
Regi: Christian Carion

Spilletid: 1time, 51 minutter
Med: Diane Krüger, Benno Fürmann, Guillaume Canet, Gary Lewis, Dany Boon, Daniel Brühl, Alex Ferns, Steven Robertson, Frank Witter, Bernard Le Coq, Ian Richardson, Lucas Belvaux, Thomas Scmauser, Natalie Dessay, Rolando
Horstmayer - (Daniel Brühl)
Horstmayer - (Daniel Brühl) og Nikolaus (Benno Fürmann)

Mine tanker om Joyeux Noël - En dag uten krig:

Det er 100 år siden - men vi har noe å lære av det i dag også: Freden senket seg en julaften 1 1914. Å føre krig på en julaften var vel uhørt. Å føre krig i det hele tatt er uhørt - enn om verden og menneskeheten en gang kunne innse det. Vakker er i hvert fall denne " julaften-filmen". Så synd at julefreden ikke ble varig.
I filmen fokuseres det på at soldatene er bare redskaper for de styrendes politiske avgjørelser - krigen er ofte like meningsløs for soldatene som for sivilbefolkningen - her demonstrerte de at de var mennesker som kunne krysse "barrieren" mellom fiendemakter, de kunne legge ned våpnene, de kunne feire julefreden med "fienden"



From The Illustrated London News of January 9, 1915: 
"British and German Soldiers Arm-in-Arm Exchanging Headgear:
 A Christmas Truce between Opposing Trenches
Dette hendte i virkeligheten - en impulsiv våpenstillstand i skyttergravene - franske, tyske, skotske soldater valgte å nærme seg hverandre som mennesker og venner og ikke som krigførende fiende-soldater.
Her demonstrerte de det som julebudskapet egentlig bebuder - vi kommer nærmere innpå noen av personene i filmen - da blir de historiske begivenhetene noe nært som angår oss - det er den franske løytnanten som skulle glede seg over å være nybakt far, det er presten fra Skottland som vil være nær sine landsmenn som må delta i krigen, og det er den tyske sangeren og konen hans som vil skape julestemning - og freden og julestemningen varte en stakket stund, til de militære og politiske myndigheter tar affære mot slik "ukultur"
I skyttergravene ved fronten i Flandern , blant døde, og i frykten for at livet kanskje snart er slutt, senket freden seg, lyden av kuler og eksplosjoner ble avløst av vakre toner -  Silent Night - Stille Nacht fra en tysk tenor.(Det hadde vært en tenor der, Walter Kirchhoff, som skulle muntre opp soldatene).

At man blir rørt til tårer når han synger Adeste Fideles og skottene spiller sekkepipe - ja, det får man bare innrømme - Good Evening Germans - What about ceasefire for Christmas Eve? - Og så skåler de i champagne - Merry Christmas. Et vakkert juleeventyr - en gang fra virkeligheten - øyeblikk som gir en troen på menneskene.
Livet ble "normalt" en stund - de var ikke fiender, de kunne ta en kamp mot hverandre, men det var en vennskapelig fotballkamp, de holdt juleandakt sammen, de kunne glede seg over juletrærne som keiseren hadde sendt til fronten - de kunne dele litt sjokolade - represaliene var ikke i tankene der og da.....

Å se dette 100 år etter at det skjedde, og vite at når det gjelder "fred på jord" er det fortsatt en lang vei menneskeheten har å gå - så bør man kanskje ikke bare resignere, men tenke at det vi må kjempe for er ikke makt og materiell rikdom, men fred og kjærlighet og sameksistens.
Det som er positivt, er vel kanskje at vi aldri gir opp håpet…..
"under" kan skje - og dette var kanskje et slikt under som er dokumentert i denne filmen - og som kan vekke oss til å tenke i riktig retning - til å få oss til å se hverandre som mennesker, og ikke som fiender, eller ulike raser, eller ulike religioner - men bare som medmennesker.

God filming, gode skuespillere som fremstiller sympatiske mennesker,
den franske løytnant Audebert spilt av Guillaume Canet ble kanskje min favoritt)
- sentimentalt? Ja, kanskje litt, men vi tåler det ved juletider - dette er en litt annerledes krigs-film, kanskje vi heller skal kalle den en "freds-film". Budskapet er klart og det er viktig.

Terningkast:5

Filmer og musikk-låter har i hvert fall latt seg inspirere av denne hendelsen.
Her er en fra Paul McCartney:

Klipp fra filmen:
 

Det finnes en bok om dette også:
Forlag: Plume
Utgivelsesår: 2002
Format: Paperback
ISBN:13 9780452283671
Språk: Engelsk
Sider: 224 


Tuesday, 9 December 2014

Tanker om bok - Karl H. Brox og Øivind Leren: Bynære turstier i Trondheim

Tittel: Bynære turstier i Trondheim
Forfatter: Karl H. Brox
Fotograf: Øivind Leren
Format: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Forlag: Pirforlaget AS
Språk: Bokmål
ISBN: 9788282870375
Antall sider: 256

Forlagets omtale:

Bor du i Trondheim trenger du ikke dra langt for å komme deg ut på tur i grønne omgivelser. Veien er kort til markaområdene omkring byen, og enda kortere er det for mange til de bynære turstiene. Elvepromenaden er den mest sentrale og Ladestien, Nidelvstien og Ilabekkstien er tre av de andre som kanskje bare ligger et steinkast unna der du bor. En tur langs disse stiene gir deg ikke bare frisk luft og mosjon, men du kan også  finne planter og møte dyr og fugler som du kan hende ikke tror  finnes i byen.
Fra bokens cover

Min omtale av boken:

Dette er boken som inspirerer til å oppleve naturen selv om man bor i en by. Karl H. Brox og Øivind Leren treffer i hvert fall blink hos meg. Selv om dette er velkjente turstier for meg, så var det noe nytt å lære og enda mer motivasjon å hente til å bevege seg ute. Her er det grundige beskrivelser av områdene, her får vi lokal-historie, flora og fauna og flotte fargerike fotografier, i tillegg har boken fine oversiktlige karter over de ulike områdene. Alle disse Trondheims-turstiene har jeg gått eller syklet - og i tillegg til å oppleve vakker natur, gir turene god mosjon i frisk luft - og ikke minst -  for den som liker å fotografere: her er det utallige flotte muligheter for det. Boken anbefales på det varmeste - den bør finnes i ethvert  Trondheims-hjem, og vil man reklamere for vakre Trondheims-omgivelser, så er dette en ypperlig gavebok.

Bokens innholdsliste
Oversiktskart med turene - (fra cover-innside):
Foruten å trekke opp i Trondheimsmarka - Bymarka kan man velge en av disse ganske bynære turstiene, enten til fots eller på sykkel.
Fra turstien ved Nidelven og Leirfossen (Foto s.6-7 i boken)
Ladestien (Kart fra boken s.38)
Alle turene er grundig beskrevet og boken gjør nytte både før og etter en slik tur. Ladestien, for eksempel, er grundig "dokumentert" på 62 sider (s.36-98) - her kan vi blant annet lese om Ladejarlene, og Lade gård, om byens mange badesteder, om Ringve museum og botaniske hage, om Rotvoll og mye, mye mer. (Turistforeningen har også lagt opp en beskrevet tur i området)

For meg blir denne boken et opplagt terningkast: 6

I min Året Rundt-blogg har jeg fotografert og omtalt flere av disse stedene:

Og på Flickr ligger en del av mine bilder fra turområdene:

Akam-fototreff - Trondheim - Ilabekken - Nidelven - 08.02.2014, a set on Flickr - Photo:RandiAa©
P1160319-under ElgeseterP1160320-Elgeseter-broP1160326-Elgeseter-broP1160351-ved NidelvenP1160353-Nidareid-bro - Ila kirkeP1160355-ved Nidelven
P1160357-GangbruaP1160364-fugle-liv ved elvenP1160377-ved NidelvenP1160393-Nidareid-broP1160399-kornsiloen - Nedre-IlaP1160401-Lost ved Ilabekken
P1160402-IlabekkenP1160403-Ilabekken i solP1160407-ved IlabekkenP1160413-IlabekkenP1160414-IlabekkenP1160429-strikke-tre i Ila
P1160437-photowalk NidelvenP1160444-Nidelven februar-vårP1160459-photowalk NidelvenP116046-photowalk NidelvenP1160465-photowalk NidelvenP1160467-Bakklandet

Akam-fototreff - Trondheim - Ringve-Ladestien - 06.07.2013, a set on Flickr - Photo:RandiAa©
P1090999-Fototreff RingveP1090913-Succisa pratensis - BlåknappP1090914 - fra Ringve museumP1090917-Rhodochiton atrosanguineum - Blodbeger - RingveP1090921-Rhodochiton atrosanguineum - Blodbeger - RingveP1090925-Mimulus luteus - gjøglerblomst
P1090928-Mimulus luteus - gjøglerblomstP1090930-Fototreff RingveP1090936-rugosa - RingveP1090937-rugosa - RingveP1090939-Ringve-verkstedP1090944- Hydrangea anomala petiolaris - Ringve
P1090948-RingveP1090953-andedammen - RingveP1090966-andedammen - RingveP1090988-Fototreff RingveP1090991-andedammen - RingveP1090997-Fototreff Ringve
P1090998-Fototreff RingveP1100002-Parkdirektør Riggers - RingveP1100005-i Sponhuset - RingveP1100008-i Sponhuset - RingveP1100028-Campanula rotundifoliaP1100069-sykkelen min - Ringvebukta

Stokkbekken, a set on Flickr - Photo:RandiAa©
Stokkbekken stienPrunella vulgarisTrifolium pratenseTrifolium pratenseTrifolium pratenseHippophae rhamnoides - Tindved
Anthriscus sylvestris - HundekjeksHeracleum - BjørnekjeksBombini - humleHeracleum og BombiniHeracleum og BombiniFilipendula ulmaria
Ved StokkbekkenValeriana sambucifolia og BombiniVed StokkbekkenVed StokkbekkenValeriana sambucifoliaVed Stokkbekken
Ved StokkbekkenVed StokkbekkenCirsium helenioides - hvitbladtistelVed StokkbekkenVed StokkbekkenVed Stokkbekken