Thursday 22 May 2014

Tanker om bok - Auður Ava Ólafsdóttir: Stiklingen


Tittel: Stiklingen
Originalens tittel: Afleggjarinn (Rosa candida), 2009
Forfatter: Auður Ava Ólafsdóttir
Forlag: Pax
ISBN: 9788253036410
Utgivelsesår: 2013
Sideantall: 266
Innbinding: ib
Oversatt av: Silje Beite Løken

Fra forlagets side (Pax):

Audur Ava Olafsdottir - Foto: Anton Brink
Audur Ava Olafsdottir
er en av Islands mest kjente og populære forfattere. Hun er lektor i estetikk ved Islands Universitet, har undervist ved Islands Teaterhøyskole og vært direktør for Islands Universitets kunstsamlinger. Stiklingen er hennes tredje roman, og ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris i 2009. Olafsdottir fikk et voldsomt internasjonalt gjennombrudd da Stiklingen ble en leserfavoritt i Frankrike med flere prisnominasjoner og mer enn 230 000 solgte bøker. Boken er nå under utgivelse i over ti land, og er den første utgivelsen av hennes bøker på norsk.

Stiklingen
«Langsomt og lyrisk, steg for steg, skjærer boken helt inn til beinet i eksistensen: døden, naturen og kjærligheten, og viser hvordan ikke bare roser, men også mennesker, vokser og trives med den riktige pleien.»
Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad

22 år gamle Lobbi vet ikke helt hva han vil i livet. Det eneste som er sikkert, er at han ikke vil studere, slik faren ønsker. Lobbi drømmer om å bli gartner og jobbe med roser – en lidenskap han delte med moren, som mot alle odds dyrket fram de mest fantastiske blomster i det karrige islandske klimaet. Med tre sjeldne rosestikling fra morens samling i bagasjen, setter han kursen mot et søreuropeisk kloster med en berømt, men forfallen rosehage. Etter en tid i klosterlandsbyen dukker plutselig Anna opp med lille Flóra Sól, datteren de fikk ved et uhell ni måneder tidligere, og Lobbi må brått forholde seg til sin nye rolle som far – og kanskje kjæreste.

Stiklingen er en fengslende roman om en ung manns reise mot større innsikt, mot seg selv og verden rundt ham. En medrivende, klok og sjarmerende road trip av en bok, med likhetspunkter både til Marie-Sabine Rogers Å telle duer og Jan Wieses Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede – men med en ekte islandsk vri.

Mine tanker om Stiklingen:

Tilfeldigheter fikk meg til å sette meg ned og lese denne boken fra perm til perm i dag - jeg hadde lånt den på biblioteket, og det var like før innleveringsfrist. Grunnen til lånet var at den kom opp på forslagslisten i Litteratur-forumet vårt  denne måneden - og jeg prøver alltid å skaffe meg alle bøkene som blir foreslått - slik at jeg har den "valgte" klar, når avstemmingen er over. Nå ble ikke denne førstevalget, men jeg hadde lest noen få sider i begynnelsen - og så var det dette med roser, stiklinger og dyrking som fanget min interesse. Har vært rosedyrker selv siden først på 1980-tallet - og når tema roser dukker opp i litteraturen, er bare det god nok grunn til å lese en bok.
I denne romanen møter vi mennesker som på mange måter har respekt for hverandre - I korthet handler romanen, som så mange andre romaner, om livet, om menneskelige relasjoner og om kjærlighet - Historien blir fortalt gjennom Arnltjótur Thorir, også kalt Lobbi, han er 22 år gammel og bor med sin far og så har han en noe tilbakestående tvillingbror som bor på institusjon. Disse har hverandre etter at moren gikk bort i en trafikk-ulykke.
 

Når romanen starter, ser det ut til at Lobbi står overfor en ny fase i livet - han er "på vei". Han går litt imot sin fars ønske om å starte på studier, han er heller interessert i planter og spesielt i roser, vil gjerne bli gartner, vil reise langt bort til et opphold ved en klosterhage i sør-Europa - og så har han fått en datter med Anna som han bare har hatt sex med en tilfeldig gang.
Han har sett datteren, men det er ikke snakk om noe fast forhold og forpliktelser enda....
Reisen hans blir en geografisk reise, og samtidig en reise inn i en ny livs-fase. Han har med seg hjemmefra tre stiklinger  av en  spesiell rose, en hvit rosa candida  - den skal ha åtte sammenvokste kronblader og er tornefri. Dette blir hans tilskudd til den berømte kloster-rose hagen - (men et annet lite tilskudd dukker opp litt senere, hans lille Flóra Sól)
Ved klosteret møter vi også pater Thomas, som blir en slags veileder for Lobbi - en "fargerik" person, om det går an å si det om en munk - i hvert fall har han en fargerik og lidenskapelig interesse for film.
I klosteret gjør han seg visse tanker ved å se på bildet av Maria og barnet i kirken - tenker på sitt eget barn. Livet er liksom blitt fullstendig på en måte - meningsfullt.
Rosehagen møter vi ikke før i kapittel 35, side 127. I dette rosariet finnes alle de gamle historiske, botaniske rosene: Det er rosa gallica, rosa alba, rosa g.mundi, rosa centifolia, rosa multiflora  og mange flere, og så rosa candida da - som han bragte med seg..
"De himmelske rosers prakthage".(s.128)
Så dukker Anna opp med barnet hans og han blir bedt om å ha barnet en stund mens moren skal ta eksamen. Så får han lære datteren å kjenne. Selv om Anna blir boende en stund og gjør studiene sine fra hans leilighet så er det han som tar hoved-ansvaret. - Og så får han vise barnet rosene og hun lærer å lukte på dem. Og hun er jo del av dette - hun er blomsterbarnet - heter jo Flóra Sól.
Og så var det mannen som kledde seg naken for kvinnen. Han kaller henne elskerinne sin. - Og ting skjer på en harmonisk måte. En stund i hvert fall. Og stiklingen?  Det er vel barnet som har brakt dem sammen.
Kvinnen (Anna) er ikke helt klar for dette, ikke enda i hvert fall. Men Lobbi tar livet på alvor - han steller hagen, han vasker tøy, han lager mat, han skifter bleier, han oppdrar barnet  - og  ja, han vokser selv som menneske på dette.
Selv om Anna plutselig "må" dra igjen så er livet på en måte blitt fullkomment for Lobbi - og avslutningen: det er stiklingen som har vokst og står der og lyser i kirkens korvindu. Og lyset fra korvinduet faller over stiklingen og lander på barnets kinn.
Dette er jo fullkomment - uansett hva som skjer videre.
Rosen og symbolikken her er vel hentet fra  Divina Commedia (Den guddommelige komedie)  hvor vi følger Dantes visjonære reise gjennom Skjærsilden, Helvete, og Paradiset. En stor rose visualiseres som symbol på guddommelig kjærlighet, en himmelsk enhet og fullkommenhet. Slik kan man dra symbolikken til "Stiklingen" dit hen at dette illuderer kjærlighet, og et fullkomment eller meningsfullt liv.

Illustrasjon til Dantes Guddommelige komedie - Paradiso Canto 31 av Gustave Doré
En riktig så god og søt og ufarlig roman var dette, enkel og varm - med et innebakt kjærlighetsbudskap. Den er faktisk gjennomsyret av kjærlighet på ulike måter, ikke bare kjærligheten til roser, men også kjærlighet mellom mennesker - for eksempel mellom Lobbi og datteren. Arnltjótur Thorir og datteren får nok et godt liv sammen og Flóras mor er der nok et sted i periferien. 
Nå kan vel dette helle mot vel mye "solskinns-historie" og harmonisk liv - kanskje har man behov for en slik fin liten historie av og til også - men "real life" er nok gjerne litt tøffere og mer problematisk for en alene-far enn dette.  Eller finnes det mange slike Lobbi-storier der ute?
Språklig er denne romanen på det jevne, men jeg vil nok si at den har et stemningsfullt poetisk drag over seg, det blir litt eventyraktig - men jeg finner den ikke klisje-befengt - den er absolutt "behagelig" å lese.
Terningkast: 4+

Og den handlet litt om roser  - og de symboliserer jo som oftest kjærlighet. Her er en samling av mine roser:
Foto:RandiAa©


Saturday 17 May 2014

Announcement : Året rundt med RandiAa - Noen glimt fra 17.mai 2014 i Trondheim

God utsikt på 17.mai - Foto:RandiAa©

Årets 17.mai - En historisk begivenhet - 200-års-feiring av Grunnloven vår - Program for dagen i Trondheim:
Se Noen Glimt fra 17.mai 2014 i Trondheim i bloggen Året rundt med RandiAa

Thursday 15 May 2014

Tanker om bok - Mark Haddon: The Curious Incident of the Dog in the Night-Time - Den merkelige hendelsen med hunden den natten


Tittel: The Curious Incident of the Dog in the Night-Time
Forfatter: Haddon,Mark, Engelsk 1962-
Medvirkende: Tibber,Ben (innl.)
Språk: engelsk
Utgitt [London] : Random House Audio , 2003 . - 6 CDer (6 t)
ISBN:    978-1-85686-788-7


Fra forlagets side: 

(Gyldendal har gitt den ut på norsk i 2012, oversatt av Ove Steen)

Den merkelige hendelsen med hunden den natten
Mark Haddon
Den internasjonalt elskede bestselgeren om femten år gamle Christopher, som finner naboens hund drept
Christopher er femten år gammel og har Aspergers syndrom. Han kan veldig mye om matematikk og veldig lite om mennesker. Han elsker systemer, mønstre og sannheten. Han hater å bli berørt, og han hater fargene gul og brun. Han har aldri gått alene lenger enn til enden av sin egen vei, men da han finner naboens hund drept, blir verdenen hans snudd på hodet.
«Eksepsjonell på alle måter»
Sunday Telegraph
«En morsom, så vel som trist bok. Briljant»
Guardian
«Boken ga meg den sjeldne, grådige følelsen av at dette er så godt at jeg ønsker å lese hele med en gang, uten å kunne gjøre det, for da ville den bli ferdig for tidlig.»
Observer
«En bemerkelsesverdig bok … imponerende prestasjon og berikende lesning»
Time Out

Mark Haddon - Foto: Rory Carnige fra Gyldendal forlags side

Mine tanker om The Curious Incident of the Dog in the Night-Time:

Jeg lyttet denne på engelsk, den norske tittelen er: Den merkelige hendelsen med hunden den natten. Tidligere har jeg lyttet til Noe til besvær (A Spot of Bother - 2006) Christopher er hovedpersonen i denne romanen og det er hans stemme vi hører i lydboken, denne lydboken er litt spesiell fordi vi hører stemmene til flere andre personer også, i tillegg til en del bakgrunnslyder - dette gjør historien ganske levende og engasjerende.
Som Christopher forundres over omverdenen som ofte føles fremmed og skremmende for han, forundres vi også over dette merkelige barnet - Mark Haddon levendegjør Aspergers syndrom for oss i denne historien. Skildringene lar oss leve med i denne forunderlige "tilværelsen".
Christopher kan ikke forestille seg andre menneskers tanker eller følelser, han mangler empati, og derfor er det mye som forvirrer og skremmer han i samvær med andre. Men han har måter å trygge "sin verden" på - han må ha orden og ryddighet, mønster og timeplaner og klokkeslett osv. Han er uvanlig begavet når det gjelder for eksempel  matematikk, naturfag og dataspill  - men sosialt er han temmelig hjelpeløs. Han misforstår andre menneskers intensjoner og handlinger, og derfor kommer han opp i mange vanskelige situasjoner som skaper enda mer utrygghet og frykt.
På mange måter har Christopher en merkelig innsikt i sin egen annerledeshet - han finner chatting med andre som meningsløst og bortkastet, men forstår at det er det folk vanligvis gjør - hans mangel på sosiale evner og det at han ikke stoler på fremmede, gjør at han ikke har venner
Samtidig som vi får et innblikk i Aspergers syndrom, viser Mark Haddon oss også en ung gutt som prøver å lære seg ting, til å greie ting på egen hånd - så det handler også om å vokse opp og finne sin identitet. Han har drømmer om en universitets-utdannelse, å kunne bo for seg selv. 

Et høydepunkt i historien er hans STORE reise på egen hånd til London, for å finne moren, som han trodde var død. (Skal ikke røpe for mye av handlingen her) - Men hans reise blir en slags "manndomsprøve" - her må han "bestå" den ene testen etter den andre, han må overstige grenser som han ikke har krysset tidligere - det er spennende å følge Christophers utrolige ferd her.
Christophers far er vel også en ensom person, han er på mange måter lik Christopher uten eksakt å lide av Aspergers. Han ser også ut til å streve med sine følelser og temperament, han takler ikke at ekteskapet gikk i stykker, men på samme tid er han en kjærlig og omsorgsfull far som gjør så godt han kan overfor Christopher - selv om sønnen gir han mange frustrasjoner. Han prøver å ordne hverdagen, måltidene og alt slik Christopher vil ha det - han beskytter Christopher og tror det er til det beste for han at han ikke vet at moren har dratt, det er enklere å si hun er død. Når Christopher oppdager løgnen, blir dette et stort vendepunkt for han - faren var jo det mennesket han kunne stole mest på.
Når tillit brytes ned, må den bygges opp igjen -
Mark Haddon evner å la oss se omgivelsene gjennom Christophers øyne - vi besnæres av guttens hang til å skape ryddighet i tilværelsen - når ustabilitet og uorden oppstår, setter han alt inn på å opprette "lov og orden" i sin tilværelse igjen - utrolig hvor mange metoder han har til dette - og skildringene her er i Mark Haddon stil: mye humor tross alvorlig tema.
Boken startet med mysteriet om hunden Wellington som var drept - og mye spinnes rundt denne "incident"
Og i slutten av boken er det også noen som dør, et lite kryp, men det kommer også en ny hund inn i bildet…..
For Christopher er dyr viktige, de er lettere å forstå, eller heller kanskje enklere å forstå enn mennesker - de "spiller ikke roller" slik mennesker i hans omgivelse gjør - hunder for eksempel knurrer tydelig når de er sinte, eller logrer med halen og viser glede, eller bjeffer når de vil ha mat, eller vil gå ut osv
Og dyr kan ikke lyve som mennesker kan -

Denne boken er en lærerik og givende roman som man ikke glemmer så lett. Både Christopher og hans far er skildret på en inntagende måte - man blir glad i slike karakterer.....
Og jeg slutter meg til Christopher's optimistiske "statement" til slutt:
I can do anything......

Og Mark Haddon er en forfatter jeg har sans for, både denne romanen og hans Noe til besvær kan jeg godt anbefale og merke med et terningkast: 6
 


Tuesday 6 May 2014

Tanker om bok - Jo Nesbø: Sønnen

Tittel: Sønnen
Forfatter: Jo Nesbø
Produsert av: LBF
Først utgitt: 19.03.2014
Spilletid: 15:06:45
Antall CD-er: 12
ISBN CD: 9788242157935
Målform: Bokmål
Oppleser: Nils Ole Oftebro



Jeg brukte også papirutgaven:
Tittel: Sønnen
Forfatter: Jo Nesbø
Forlag: Aschehoug
Sider: 512
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Målform: Bokmål
Salgsdato: 19.03.2014
ISBN: 9788203355936
 

Fra forlagets side (Aschehoug):

Korrupsjon og organisert kriminalitet er kreftene bak de store dramaene, enten de utspiller seg på Politihuset, i Rådhuset, på snuskete hotellrom i kvadraturen eller blant dopselgerne langs Akerselva. Dette er en skandinavisk "The Wire" i et forstørret hyperrealistisk Sin City-Oslo.

Sonny er en idealfange. I det moderne, fluktsikre fengselet Staten lytter han til de andre innsattes skriftemål og gir dem forlatelse for deres synder. Noen hvisker om at Sonny soner for andres forbrytelser.
Førstebetjent Simon Kefas er en politimann av den gamle skolen. Han har på samme dag fått en ny drapssak og en ny partner.
Sonnys far stod sin sønn og Simon svært nær. For Sonny var faren idolet, for Simon ungdomsvennen og kollegaen. Begges verden ble snudd opp ned da Sonnys far ble avslørt som korrupt og tok sitt eget liv.
Men en dag endrer et skriftemål alt.

Jo Nesbø - foto fra Aschehougs side - av Paal Audestad
Jo Nesbø, forfatter, musiker, siviløkonom, fotballspiller  - skrevet barnebøker, voksen-krim-bøker, mottatt mange priser, skaperen av politihelten Harry Hole, internasjonalt kjent med sine krim-bøker oversatt til 40 språk - og ja, hvem kjenner ikke han.
Mer info her, og på hans egen web-side.

Mine tanker om Sønnen:

Jeg har  lest alle tidligere utkommet "voksen-krim"-bøkene til Jo Nesbø, tror det blir ti bøker fra den første i 1997 (Flaggermusmannen) til den siste i 2013 - Politi - alle disse med hovedperson Harry Hole - den siste (Politi) så fylt av spenning at det nesten ble for mye i enkelte episoder - Nesbø er en oppfinnsom forfatter, dreier plottet hit og dit, forvirrer leseren skikkelig - i den siste med Harry Hole ble man veldig usikker på om forfatteren ønsket Harry levende eller død - jeg ble litt ambivalent til slutten, den var både positiv og negativ på samme tid - uten at jeg skal røpe for mye for den som enda ikke har lest Politi.Men her altså Sønnen -

En Nesbø-krim uten Harry Hole - noen vil nok savne han. Sønnen er  Sonny som da han var 15 år gammel fikk lagt sitt liv og fremtid i grus fordi den faren han beundret og var glad i, ble politimannen som "tok sitt eget liv" fordi han var en korrupt muldvarp - her skriver Nesbø ut noe av sin egen historie, han har fortalt at han som 15-åring fikk vite at hans egen far hadde stått på "den gale siden" i krigen - (Avsløringer og betroelser som Nesbø kom med blant annet i et Skavlan talk-show):



For å trekke frem det positive ved romanen først: Spenning så det holder, fart og action - og så er det Oslo da - kulissene trer klart frem, vi beveger oss på kjente steder, settingen blir dokumentarisk - for de som trives i Oslo og er kjent der - så vil man også ha glede av Nesbøs skildringer her - det hadde jeg. (Bor ikke i Oslo, men besøker byen ganske jevnlig)

En av hovedpersonene, tittelinnehaveren i Sønnen - Sonny - er også en tiltrekkende figur, liksom ikke helt av denne verden - sitter inne etter at livet falt i grus med farens "selvmord" - han soner for andres drap og ugjerninger, så er belønningen at han holdes med det dopet han "trenger". En overjordisk mytisk person - full av kjærlighet og rettskaffenhet, men også full av rettferdig harme, det er bibelens gamle pakt - øye for øye - som gjelder like mye som den nye pakts - "vende det andre kinnet til"….

Vi får også sympati for den trauste, tilsynelatende rettskafne politimannen Simon Kefas som hadde vært nær venn av Sonnys far.

Positivt er vel også Nesbøs grundige kjennskap til våpen, "underverdenen", rusmisbruker-miljøet, politietaten og etterforskningsmetoder - men mye går vel i tråd med amerikanske action-krim serier og storby-krim-fenomener - og noen vil se det positivt at dette er en krimroman som varer en stund den er laaang, positivt er det store spekter i persongalleriet, og skildringen av ulike miljøer.

Som tittelen allerede gir oss et hint om - så beveger Nesbø seg på "bibelsk grunn" så å si i denne romanen, både positivt og spennende det -  det er navnesymbolikk, og det er mye i handlingene som man kan dra bibelske paralleller til - Sønnen  - Guds sønn, en Kristus figur, en frelser - Sonny er utenomjordisk, faktisk også i stemmen på lydboken. Sonny - Sønnen - skal rydde ondskapen av veien, og ja - han soner til og med andres synder slik bibelens Jesus skal gjøre. Men fungerer dette godt i denne romanen? På en måte gjør det det - ideen, tanken med Guds Sønn - en Kristus-figur, soning, osv er jo velbrukt av mange forfattere - men her virker det til tider noe søkt og vel ambisiøst - spennende er romanen, men spenningen oppveier ikke at den er for voldelig og fantasifull etter min smak.

Og til tider går det etter min mening "over stokk og stein" som vanlig i Nesbøs romaner - kanskje enda mer i denne.

Og når man tror man nærmer seg løsningen, dukker det stadig opp nye spor, og nye retninger. Ustrukturert og svært rotete til tider - Det virker for meg som at Nesbø har skrevet i den hensikt rett og slett bare for å komme ut med en ny bok. Romanen kunne vært ryddigere, bedre gjennomarbeidet og komprimert - til tider spriker den i flere retninger, man får følelsen av kaos - kanskje dette er tilsiktet, for det er jo gjerne fullt kaos i den kriminelle underverden - Nesbø kan skrive så det fenger, denne hadde mye positivt iboende, men resultatet stod i hvert fal ikke til mine forventninger.
 

 Min vurdering ender på et knapt terningkast: 4


Mine omtaler av andre Jo Nesbø-bøker: