Monday, 19 March 2012

Tanker om bok - Herman Koch: Middagen

Tittel:Middagen
Forfatter:Herman Koch
Originaltittel:Het Diner
Forlag:Lydbokforlaget           
Språk:Norsk Bokmål       
Oversetter:Hedda Vormeland
Utgivelsesdato:31.03.    2011
Antall CDer:7
Spilletid: 07:56:39
Oppleser:Ola G. Furuseth
ISBN: 9788242151544


Papirutgaven er utgitt på Pax forlag, 298 sider, ISBN:9788253034126

Fra Lydbokforlagets omtale:

Veteranen Herman Koch har skrevet en veldreid psykologisk thriller av en roman, hvor handlingen utspiller seg over et restaurantbord.
Paul Lohman og kona Claire har avtalt å møte Pauls bror Serge og svigerinnen Babette på en bedre restaurant. Vi følger de to parene gjennom både forretten, hovedretten og desserten – samt et uunngåelig oppgjør over den siste drinken. For det som i utgangspunktet virker som en alminnelig og underholdende middagsavtale, utvikler seg snart til å bli en svært ubehagelig kveld for alle parter, inkludert leseren. Det viser seg nemlig at Paul har oppdaget at tenåringssønnen Michel og nevøen Rick deler en forferdelig hemmelighet – en hemmelighet som omfatter både vold og drap og involverer begge familiene. Alle ved bordet vet noe om saken, og i løpet av middagen blir den ene nervepirrende episoden etter den andre rullet opp, helt til sannheten går opp for leseren.
Den nederlandske forfatteren Herman Koch har tatt utgangspunkt i en sann historie i denne kritikerroste romanen. Slik blir ”Middagen” ikke bare en uhyre fascinerende og spennende roman om en familie med mørke hemmeligheter. Den retter også søkelyset mot et utfordrende moralsk dilemma: Hvor langt kan og bør man gå for å beskytte barna sine?
 
"Boken er ekstremt urovekkende, med en oppbygning som fra første stund planter uro og bygger opp et høytrykk. Innleser Ola G. Furuseth gjør en sterk innsats."
Mette Hofsødegård, Aftenposten
 
"Romanen er en av disse sjeldenhetene som unndrar seg sjangerbetegnelser. Den forkler viktige sosiale og politiske diagnoser som drivende underholdning."
Torgrim Eggen, Dagens Næringsliv
Herman Koch (f.1953) er både skuespiller og TV produsent. Selv om han startet som forfatter allerede i 1985 med romaner med alvorlige og tankevekkende temaer, var det romanen Middagen som virkelig slo igjennom i flere land.

Mine tanker om Middagen:

Er det dagens brutale, umenneskelige samfunn Koch skildrer i denne romanen?
Hvordan behandler vi våre medmennesker, hvordan stiller vi oss til de svake i samfunnet, hvem har rett til å leve?
Atmosfæren er besnærende i begynnelsen av romanen, jeg ante fred og ingen fare da jeg startet på denne romanen - den hadde lenge vært på min prioriteringsliste. Gourmet-opptatt som jeg er, trodde jeg at jeg skulle på en hyggelig restaurant og overvære et kulinarisk måltid med "koselig" prat. Genial konstruksjon med denne middagen som setting for så mye mer…
To brødre, Serge og Paul, med sine flotte koner, Babette og Claire, har avtalt en middag sammen..virker som en normal begivenhet…vel Babette, Sears kone viser litt tegn på å ha grått litt i forkant av middagen. Paul er hovedpersonen og fortellerstemmen…at det ikke er  det beste forhold mellom brødrene, merker man raskt…Sears, en kjent politiker på valg til statsminister…virker provoserende og irriterende på sin bror Paul…som vi akkurat i starten kanskje har mest sympati med…men dette endrer seg i akselererende tempo…ettersom Pauls "stream of consciousness" og tilbakeblikk avslører  hans forskrudde personlighet, og sykdom.
I løpet av fem retter behørig annonsert av kelneren, "spiser" vi oss gjennom de fem kapitlene som boken består av Fortellerstemmen (Paul) - avsløre mer og mer om seg selv, og andre karakterer relevant for bokens innhold og begivenheter i deres liv. Men etter som måltidet skrider frem, forstår man mer og mer, dette er ikke bare en hyggelig familiemiddag på fin restaurant. Serge har "kalt sammen" for å diskutere hvordan de skal forholde seg til noe grusomt sønnene deres har vært med på.
Vi følger Pauls "stream of consciousness" gjennom middagen og blir vitne til en uhyggelig psykopat som langsomt og gradvis trer frem for oss. Samtidig avslører Paul med utrolig skarphet sine omgivelser.
Her skjønner vi etter hvert at det dreier seg om langt mer enn denne "hyggelige" middagen - (som egentlig blir mer og mer uhyggelig ettersom vi følger Pauls "avsløringer"). Her er det de store spørsmål om rett og galt, moral og umoral, retten til å leve, hvilke mennesker kan man "rydde av veien" og hvilke fostre bør man foretrekke abort for.
Paul er syk viser det seg, og sønnen har verken vært heldig med sine gener eller sine oppdragere.
Hvem har skylden for at sønnene til Serge og Paul har utført en grusom handling og "ryddet av veien" en uteligger som stinket foran minibanken de ville bruke?  Mot slutten av middagen kommer temaet endelig opp, det Serge hadde "innkalt" til en drøfting av.  Her er de 1 mot 3 som mener at guttene må ta konsekvensen av sine handlinger, stå frem og tilstå - de kan ikke få et liv med mening uten å gjøre det, mener Serge, mens de andre mener at de unge, "kjekke" guttene har livet foran seg og kan ikke la det ødelegges av en "drittsekk som kom i veien"  - Vi aner vel i slutten av romanen at den ene (Serge) har mottatt nok straff og er skremt over til den andre siden, slik at deres elskede sønner kan fortsette "uplettet", uten et avbrudd på noen år i fengsel….
Michele, Pauls sønn har kanskje ikke de beste utsikter til et godt liv med de hemmelighetene han skal leve med, ikke hadde han vært særlig heldig med sin gen-arv eller sine oppdragere heller. Likevel, mot slutten undres han litt på den "smilende mottagelse" hans stygge avsløringer får når han forteller det til faren….
Selv om man blir "skremt",  må man bare lese videre i denne romanen, man leser om en legalisering av utrydding av drittsekker og man møter en hovedperson med nazismens skremmende ideologi nedfelt i personligheten.
En grusom roman, som berører så mange viktige temaer - menneskeverd, dødsstraff, abort, foreldre-modeller - og selv om hendelsene i romanen virker helt absurde, så er det i høyeste grad realisme, samtidig som det er sterk symbolikk på alt det urettferdige og forferdelige som mennesker kan forårsake....mye å drøfte og tenke på her...
Velskrevet, engasjerende, spennende, skremmende, avskyelig……man har kanskje lyst til å legge den fra seg, men man leser videre. Man bør vel ikke vise "strutse-tendenser" for slike viktige temaer - det er vel bedre å diskutere de og innse at slik er virkeligheten - faktisk har visst Koch basert romanen på en hendelse fra virkeligheten også.
En viktig bok man bør lese.
Nå skal den bli film også…det skal bli interessant å se hvordan de løser forteller-rollens avsløringer i den filmen
En oppfølger på samme tema, ikke en fortsettelse på Middagen, kommer nå i disse dager.
Sommerhus med svømmebasseng - drittsekker fortjener ikke å leve, de kan man rydde unna - legen som velger å la pasienten dø fordi han tror han er en drittsekk - noe som får fatale følger - I Middagen er det uteliggeren som ikke har livets rett…

Min evaluering av romanen:5+

Se også Herman Koch: Sommerhus med svømmebasseng

Saturday, 17 March 2012

Tanker om bok - Barbara Borngässer: Arkitekturens historie - fra antikken til vår egen tid

Bokens forside: Bilbao, Guggenheimmuseet
Bokens bakside: Band des Bundes, Berlin
Arkitekturens historie - fra antikken til vår egen tid
Utgitt:2010
Forlag:Spektrum
Innb:Innbundet
Språk:Norsk Bokmål
Sider:336
Format:27 x 22 cm
ISBN:9788278228371
Utgave:1. utg.
Orig.tittel:Geschichte der Architektur
Tekst av Ba
rbara Borngässer, Achim Bednorz er ilustratør og Lars Martin Fosse er  oversetter
En grei innføring og flott illustrert bok om arkitektur fant jeg på Mammut-salget nylig - ikke noe avanserte greier, men jeg synes den ga et godt innblikk i ulike trender, og den inneholder mange vakre bilder.
Her får man en grei oversikt og eksempler på arkitekturens historie helt fra antikken og frem til vår moderne tid. 600 ulike byggverk har kommet med i boken, litt teori og et greit register slik at man kan slå opp på stikkord. Det var en interessant bok å bla i, men jeg må innrømme at jeg savnet Snøhetta-representasjon, jeg er imponert over deres arkitekt-arbeid.

Vurdering:4

Det er mer informasjon om arkitektur i min andre blogg: Året Rundt med RandiAa

Architecture, a set on Flickr. More photos of buildings and architecture - Photo:RandiAa©
Matheson-gården - JugendstilNelson Street The BlackieMaspalomasParque tropical hotel - Playa del InglesParque tropical hotel - Playa del IngleTemplo Ecumenico de San Salvador - Playa del Ingles
Templo Ecumenico de San Salvador - Playa del InglesTemplo Ecumenico de San Salvador - Playa del InglesAkropolis - StavangerAkropolis - Stavanger - Sølvberggata-StavangerMunkegaten 2 The BakeryStiftsgården Front Entrance
Tesli Nedre - PresthusvegenStatoil - LadestienStatoil - LadeStatoil - LadeStatoil - LadeStatoil - Lade
Statoil - LadeThe WharvesThe Wharves - risky operationStiftsgårdenStiftsgårdenStiftsgården

Friday, 9 March 2012

Tanker om film - Barnepiken: filmatisering av Kathryn Stocketts roman The Help

Filmen:
Tittel:Barnepiken
Originaltittel:The Help
Språk:Engelsk
Spilletid:140
Kategori:     Drama
Utgivelsesår:2012
Regissør:Tate Taylor
Produksjonsår:     2011         
Medvirkende:Ahna O'Reilly, Allison Janney, Anna Camp, Aunjanue Ellis, Bryce Dallas Howard, Chris Lowell, Cicely Tyson, Emma Stone, Jessica Chastain, Leslie Jordan, Mike Vogel, Sissy Spacek, Viola Davis
Romanen:
Tittel: Barnepiken
Utgivelsesår: 2011(2009)
Antall sider: 496
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Norsk Bokmål
Originaltittel: The Help
Oversatt av: Carlsen, Monica


Mine tanker om romanen og filmen:

Jeg leste The Help/Barnepiken  med det samme romanen kom ut…temaet og problematikken var kjent fra tidligere studiedager, men her var jeg nysgjerrig på den "ny vri" det hadde fått.
Boken hadde humor og var meget engasjerende og til tider spennende. Av det jeg visste fra sørstats-historie fra den tiden, synes jeg det ble tegnet et riktig bilde av forholdene. Forfatteren skriver med varme og menneskelig deltagelse uten å virke for sentimental eller klisjeaktige. Jeg har vært en del i sør-statene i og besøkt kjente; og tro det eller ei - det henger fortsatt en del i av den gamle diskrimineringen.
En lettlest og morsom roman, rundt et alvorlig tema, som var en skamplett i amerikansk historie.
Kathryn Stockett er selv fra Jackson, Mississippi og vokste opp med en "svart" hushjelp - så noe selvbiografisk ligger det vel i hennes roman.. Hun er utdannet ved University of Alabama, med fagene engelsk og kreativ skriving. Hun bor nå i Atlanta, Georgia.
The Help - about the film  - Web-site
Kathryn Stocketts glimrende debut-roman har fått en god "oppfølger" i en vellykket filmatisering. Settingen i Jackson, Mississippi på tidlig 1960-tallet gir et godt bilde av de faktiske forhold; at denne traumatiske epoken blir gjengitt på en humoristisk og feiende morsom måte, ødelegger ikke alvoret i denne tragiske situasjonen for "afro-amerikanernes" hverdag - 100 år etter frigjøringen for slavene er situasjonen for den "fargede" befolkningen i sør-statene et begredelig status quo - i filmer som Mississippi Burning får vi gjengitt tidsepoken på en langt mer voldelig og grusom måte.
I Barnepiken trår driftige, modige kvinner frem og i sitt "skriveprosjekt" avslørers de "fargede" hushjelpenes spesielle rolle som en viktig ressurs i hvite hjem og for hvite babyer og små barn, samtidig som de ikke tillates å bruke verts-familiens toalett en gang...
Skeeter, den hvite unge kvinnen som får ideen til "de svarte hushjelpenes egen historie", er vel ikke i starten helt klar over det hun setter i gang - Skeeter er selv en del av dette systemet; men etter hvert hvirvles hun mer og mer inn i sin egen geniale idé - og tilsynelatende blir hun selv mer opplyst om de faktiske forhold etter hvert.
Romanen får også et sterkt spenningsmoment ved at hushjelpene gjør dette i hemmelighet, anonymt, i fare for å miste jobb og enda verre: utsette seg for vold og reprimander om de blir avslørt.
  • Omtale fra Den Norske Bokdatabasen:Denne romanen beskriver forholdet mellom svarte hushjelper og deres hvite fruer i Sørstatene på første halvdel av 60-tallet. Vi befinner oss i den lille byen Jackson i Mississippi, og møter tre svært forskjellige kvinner som finner hverandre i sin felles utfordring av grenser. Tjueto år gamle Skeeter er en ung, hvit kvinne som ifølge hennes mor har ett viktig oppdrag; å finne seg en mann og gifte seg. Selv har hun helt andre planer. Hun ser hvordan de svarte hushjelpene behandles av sine hvite oppdragsgivere, og bestemmer seg for å skrive ned historiene deres. © DnBB AS
  • Omtale fra forlaget:Barnepiken beskriver forholdet mellom sorte hushjelper og dere hvite fruer i Sørstatene på første halvdel av 60-tallet. Vi befinner oss i den lille byen Jackson i Mississippi, og møter tre svært forskjellige kvinner som finner hverandre i sin felles utfordring av grenser. 22-årige gamle Skeeter er en ung, hvit kvinne som ifølge hennes mor har ett viktig oppdrag; å finne seg en mann og gifte seg. Selv har hun helt andre planer.Hun ser hvordan de svarte hushjelpene behandles av sine hvite oppdragsgivere og bestemmer seg for å skrive ned historiene deres. Hennes to allierte er Aibileen, hushjelp og barnepike hos Skeeters venninne, og Aibileens venninne, Minny. Det er et risikofylt prosjekt for alle parter, fordi det utfordrer grensene som definerer tilværelsen deres.Barnepiken er en tidløs og universell historie som får deg til riste på hodet i vantro, men også le høyt. Romanen er rørende, trist, morsom og lærerik - en bok som både varmer og skjærer deg i hjertet på en gang.Levert av © DnBB AS

Min konklusjon og vurdering:

Både romanen og filmen gir oss et godt innblikk i hvordan situasjonen var i disse middel- og overklasse- hjemmene. Hvite barn som mødrene "ikke hadde tid til" å ta seg av selv ble oppdratt og knyttet til de svarte hushjelpene - senere når barna vokste opp ble de en del av det "hvite" diskriminerende samfunnet som vendte seg mot barnepikene som de tidligere hadde vært knyttet til og glad i.
Men her går vi inn i Civil Rights Movement, Rosa Parks, Martin Luther King -  og en oppvåknende tid der demonstrasjoner, protestsanger og agitasjon starter en prosess……som kanskje enda ikke er avsluttet i "The Deep South".
En lesverdig roman og en severdig film som ansporer til ettertanke - mot og bekjempelse av urettferdighet er det fortsatt behov for på mange områder i samfunnet i dag…både på det lokale plan og på utallige arenaer rundt omkring i verden.
Selv om romanen ga meg langt mer enn filmen, vurderer jeg begge "formater" til terningkast: 5
 
Her en liten trailer:

Wednesday, 7 March 2012

Tanker om bok - Linn Ullmann: Det dyrebare

Tittel: Det dyrebare
Forfatter: Linn Ullmann
BN:  9788249505395
Forlag: Oktober
Språk: Bokmål
Format: Innbundet
Utgitt: 2011
Sider: 389
Her er det både lest og lyttet...Jeg brukte også lydboken fra Lydbokforlaget - innlest av Gisken Armand. -
Det dyrebare av Linn Ullmann trenger ingen begrunnelse for at den er valgt og lest...men jeg velger å gi flere grunner til at dette ble "Februar-boken" i 2012:
  • Jeg synes  Linn Ullman er en gjennomført dyktig forfatter, jeg har lest hennes tidligere utgivelser.
  • Vi valgte dette som februar-mars bok i vårt Litterært Forum
  • Jeg fikk romanen i en "konkurranse" på Facebook
  • Jeg leste en del intervjuer og fant at her var det temaer som interesserte meg.
Og ikke minst, forfatteren har stått frem i mange intervjuer, debatter og artikler og vist seg som en innsiktsfull, klok, og sympatisk ung dame:

Den Norske Bokdatabasens omtale:

Forfatteren Jon Dreyer sliter med skrivesperre og er stadig utro mot kona Siri Dreyer-Brodal, som er en dreven kokk og restaurantinnehaver. Problemene startet da familiens barnepasser, Mille, forsvant sporløst, for så å seinere bli funnet død. Siri, på sin side, er bekymret for moren, Jenny Brodal, som har begynt å drikke igjen etter å ha vært tørrlagt i tjue år. Og verken Jon eller Siri vet hva de skal gjøre med den vanskelige datteren Alma.

Forlagets omtale:

Jon Dreyers liv er i ferd med å rakne. Det store litterære prosjektet hans skulle vært fullført for flere år siden. Han kjemper med skrivesperre og er stadig utro. Alt begynte, tenker han, da nitten år gamle Mille forsvant uten et spor, for så å bli funnet død to år senere. Jons kone, Siri Dreyer-Brodal, er en dreven kokk og restaurantinnehaver som har sine egne stridigheter å overkomme. Ikke bare er hun gift med en troløs mann, men hvordan skal hun forholde seg til den sterke og utrøstelige moren, Jenny Brodal, som bestemmer seg for å begynne å drikke igjen etter å ha vært tørrlagt i tjue år, akkurat i tide til den lenge planlagte 75-årsfeiringen? Og verken Jon eller Siri aner hvordan de skal håndtere den uforutsigbare og uregjerlige datteren, Alma. Milles forsvinning og uvissheten om hva som skjedde, preger alle som var berørt av henne. Gradvis avdekkes en historie om kjærlighet og grådighet, om hemmelige liv og smertefulle forbindelser. Linn Ullmann har skrevet en besettende, beksvart og humoristisk roman om sorg og overlevelse, om en familie som blir offer for sine egne hemmeligheter og om en brutal forbrytelse - men også en fortelling om å fortelle: om hvordan liv diktes opp og om, igjen og igjen.

Mine tanker om Det dyrebare:

Man starter med en eldre dame som nøler med å ta på seg sine sandaler for motvillig å delta i sin egen fødselsdag som datteren har satt i gang å arrangere.....
Her er det litt forvirring til å begynne med…man hopper i tid, eller man går i sirkler, snarere spiraler…og så oppdager man ideen og konstruksjonen etter hvert…den er jo bare genial.
Persongalleriet er overkommelig lite…forfatter med skrivesperre, nokså sentral familiefar i en nokså "sprikende" familie, kona Siri med problematisk forhold til sin mor Jenny…som avsløres etter hvert, og Siri igjen med sitt problematiske forhold til datteren Alma, og til ektemannen…den andre datteren i familien er nokså anonym, for hun er vel forholdsvis uproblematisk…men nettopp derfor føler jeg at dette barnet faktisk er forsømt.....
Så har vi Mille, au pair eller barnepike i familien….og hele historien spinnes rundt henne som et slags binde-ledd eller katalysator for hele plottet.
Her er det "gjengangere" i to familiegenerasjoner også…to vanskelige, problematiske mor-datter-forhold.. Siri og hennes forhold til moren Jenny som ikke fungerer…eller kommunikasjonen som stoppet helt da Siris bror forsvant, druknet…og Siri har vel skyldfølelse for dette, og moren klandrer vel henne også for det som skjedde…her antydes det, forfatteren  skriver ikke i detaljer her…og det gir en fin, spennende effekt.
Det kompliserte, mor-datter forholdet er der også i neste generasjon, mellom Siri og datteren Alma….Siri har heller ikke kontakt med den eiendommelige, fascinerende datteren sin, men på slutten av romanen ser det ut til at Siri prøver å bøte på dette ved å presisere at Alma ikke har skyld i Milles død…slik Siri selv har båret skyld for brorens tragiske drukning.
"Spiralene" i romanen avslører mer og mer - en genial konstruksjon på denne romanen. ..spenningsmomenter som gir den et snev av "Krim-image", men her går nok handlingen på det dypere, psykologiske plan….det er menneskelige relasjoner som står i sentrum, og hvor vanskelig det er å leve sammen, og å nå frem til hverandre..det gir en gjennomstrømmende trist og sørgelig stemning..men det er en realistisk skildring - slik er det bare  -  her føler man sterkt at "Det er synd på menneskene" (Som Strindberg lar gudedatteren Agnes si når hun stiger ned til jorden og betrakter menneskene)
Personskildringene i denne romanen er grundige…selv ble jeg mest fascinert av Alma, man lurer på hvordan det vil gå dette intelligente barnet i fremtiden, hun har noen skremmende sider ved seg også…hennes tydelige sjalusi og klarsyn når det gjelder farens beundrende blikk på Mille…..skremmende med den slimete sneglen hun putter i Milles seng, og det topper seg når hun ikke gjør mer for at Mille som ligger i veikanten blir tatt med hjem i bilen…
Forholdet mellom Siri og Jon er også avslørende skildret…her kommer kontrastene mellom de gode, lykkelige stundene og de kalde, tause, smertefulle, "adskilte" stundene klart  frem for leseren…savn, lengsel, misforståelser, løgner, forstillelser, utroskap og menneskelige svakheter er "hjerterått" skildret. Og som leser kjenner man nesten på kroppen fortvilelsen hos foreldrene fordi de ikke forstår, eller så lett kan være glad i denne "rare" datteren som gjør så mye merkelig. Linn Ullmann får oss til å forstå foreldrenes skam, skyldfølelse og forvirring fordi de ikke greier å ha de rette foreldre-følelsene for Alma..litt skremt av henne er de vel også.
At en del av hovedpersonene har sine synlige uskjønnheter, eller "misdannelser" (Siri en ryggskjevhet, Irma en stor, uformelig kropp osv) -  understreker deres indre skavanker og utilstrekkelighet  - de mangler evnen til å nå hverandre, støtte hverandre, evnen til medfølelse og trøst, her er det mange som avslører sin utilstrekkelighet både når det gjelder egen personlighet, og med evnen til å strekke til overfor andre, bokstavelig talt: de mangler evnen til å strekke ut en hånd til hverandre, til andre.
Sterkest inntrykk gjør skildringen av foreldre som ikke greier å kommunisere med sitt barn eller gi kjærlighet til et krevende barn som Alma….og Lind? Hun var jo enklere å ha med å gjøre så her slapp man "billigere unna".
Jeg synes Linn Ullmann har skapt en veldig interessant og fascinerende skikkelse i denne Alma….her er det kanskje rom for en oppfølger?
Aner vi en slags forsoning og håp i avslutningen av romanen? Er det et "forsoningens måltid" som blir fortært mellom Almas og Milles foreldre….med Alma til stede..har Milles død vært et slags offer for en "åpenbaring" og erkjennelse? Vil familiemedlemmene kunne forstå hverandre bedre, nærme seg hverandre?  Her er mange ubesvarte spørsmål...vil familien vokse på dette, var Milles død et offer som skulle til for å få familiemedlemmene til å nærme seg hverandre..eller vil de bare fortsette på samme måte og leve i hver sin bås så å si?Jeg velger å tro at det er et slags håp i dette "måltidet" - jeg fikk litt assosiasjoner til nattverds-måltidet også jeg....


Noen tanker rundt tittelen "Det dyrebare" og symbolikken:
Romanens tittel fikk en dypere mening i ettertid - Det dyrebare - her tolket jeg det dithen at det er viktig å fokusere på det som er verdier i livet, medmenneskelige verdier, ta vare på hverandre, se hverandre; og verne om det som er viktig i forholdet mellom mennesker - ektefeller, foreldre-barn osv.
Her er kanskje dette med skatten som graves ned en viktig handling som fikk meg til å tenke: Det dyrebare som man er redd for å miste bevares det, tar man vare på det ved å grave det ned - er det ikke bedre man verdsetter det når det er der blant oss - Mille ble også gravd ned, ble hun verdsatt nok da hun levde? Da hun var au pair i familien? - (Et sidesprang: Ingrid Sletten fra Sillejord hadde også noe verdifullt som hun gjemte bort for å ta vare på det - en liten lue av farget ull - men hva skjedde når den bare ble gjemt bort og ikke brukt? Bjørnson skjønte nok også dette "Det dyrebare" må man verne om og "bruke", verdsette det der og da….)
 
Mine tanker om denne romanene blir ganske utilstrekkelige, for den inneholder så mye man kan tenke på, drøfte, undres over.....den er verd å lese.

 

Og jeg vil faktisk vurdere den til terningkast: 6

03.12.2014:Linn Ullmann hos Brenner og Bøkene